lyden av stille
er gutten
utenfor stemmene
han som hører myke blikk
Kategorier
Blogroll
- A Curly life
- Be and behold
- Bokmerker
- C´est la vie!
- Den afrikanske farmen
- Det skulle tatt seg ut
- Dikt for dagen
- Dorotheas efterfølger
- Eek, A Geek!
- Elisabeths Eldorado
- Fotograf Bjørn Erik Larsen
- Hjartesmil
- HvaHunSa
- I just had to tell you so …
- Imitthjerte
- Joruns blogg
- Lammelårtanker
- Lisbeth sin lille verden
- Mammadamen
- Marias Metode
- MirakelMirakel
- Oda Ryhg
- Plosiv
- SerendipityCat
- Sigruns blogg
- Sommarljos
- Undreverset
- Valgerds Verden
- Villkatta
- Yvonne
Akkurat!
Å høre myke blikk. Det er faktisk mulig. Lyden av trøsten som er i nærheten. Lyden av mykhet og tilstedeværelse. Når noen blir kjent for oss kan disse gode bildene bli tydeligere, men det er alltid litt vanskelig å holde fast ved.
Ja, jeg tenker også at det er mulig høre de myke blikk. Nærheten.
Tusen takk for at du deler av tankene din!
Om du stryker “snakke” på slutten der så syns jeg dette er et flott og helhetlig dikt. Snakke ble overflødig. Et dikt som handler om stillhet og dempethet burde ikke bruke overflødige ord.
Takktakk, fine du! Snakke forsvinner nå! Er veldig glad for at du tar deg tid til å komme med konstruktiv kritikk!