Og hvor var fotografen?

Av og til er det slik at mennesker jeg ikke har truffet før lurer på hva jeg og mine holder på med. Da må jeg jo svare, da. Reaksjonene er nesten alltid de samme: «Ååh! Er mannen fotograf? Næh, så speeeeennende!».  «Joda», kan jeg si da, «og jeg er lærer…!?», uten at det på noen som helst måte avstedkommer de samme reaksjonene. Selv om jeg vil påstå, som en på innsiden, at også læreryrket bærer med seg utfordringer og spennende opplevelser, om enn kanskje på en annen måte!

Snøscooter på Folgefonna , på jakt etter Roman Abramovitsj, verdens 22. rikeste mann, som skulle på hundekjøring. Foto: Vegard Valde/BT

Snøscooter på Folgefonna , på jakt etter Roman Abramovitsj, verdens 22. rikeste mann. Foto: Vegard Valde/BT

Fotografmannen er ofte kledd i sin fotografkappe. Han er vill og crazy crazy når han er på jobb!  Ihvertfall  kan det virke slik, på de bildene jeg i etterkant beskuer. Av og til, for ikke å si ganske ofte, er jeg oppriktig glad for at jeg ikke i det hele og det fulle vet hva han faktisk bedriver tiden sin med når han er ute på jobb. Han er, som en del allerede har skjønt, alltid på jakt etter det gode bildet, og er i den forbindelse, i aller høyeste og skremmende grad, klar for å gjøre hva det måtte være for å få sine uvanlige vinkler, finne det perfekte magiske lys, og så videre.

Basehopper fra Nebbet i Nærøyfjorden under ekstremsportveko. Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Basehopper fra Nebbet i Nærøyfjorden under ekstremsportveko. Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Ja, jeg er glad. Glad for at jeg tror han tusler uskyldig rundt som en slags fotograf lett-på-fot, med kameraene på skulderene. At jeg lever i troen på at han ufarlig går ned på kne, knipser sine bilder, og så vandrer smilende videre til neste sak. Imidlertid er det ikke alltid slik, har jeg skjønt. Er heller ikke slik at han nødvendigvis forteller meg hva i all verden og hvorledes det er han tryller fram sine bilder, hvis ikke det er slik at jeg da faktisk har vett på å spørre. Kanskje burde jeg la være å spørre, for å kunne fortsette å leve i en naiv og snill verden med en idè om at mannen ikke er ute og bedriver halsbrekkende stunt sånn i tide og utide. Glisende selvtilfreds smiler han litt småbeskjemmet når han konfronteres med spørsmålet om: «Og hvor var du da, da du tok det og det bildet der lissom, hæ?» Innrømmelsene kommer lett. Alt for lett. For han liker jobbtilværelsen sin. Og, han vet samtidig at det er det ikke alltid at kvinnen gjør!

Fallskjermhopper i det han går ut av flyet over Voss under Ekstremsportveko. Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Fallskjermhopper i det han går ut av flyet over Voss under Ekstremsportveko. Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Han vandrer over brospenn. Klyver opp bratte fjell. Plasserer seg strategisk hengende ut av rumpeluka på et fly. For han må jo ta bilde av fallskjermhopperne i det de hopper, og da er det den selvfølgeligste naturlighet at han må ha hoppernes skrekkblandede ansiktsuttrykk som en del av bildet. Det er lett å forstå! Eller? Og  tro du ikke at mannen min henger forskremt på kanten av stupet og dinglende ut av smålflydører med like skrekkblandet fryd-blikk. Knapt! Han er stadig på jakt etter dette bildet sitt, og har ikke tid til å tenke på slike angstfylte bagateller.

Jorge Brito kjører rally på Eikås motorsenter i Bergen. 40 km/t uten hender (fikk med hånda nederst i bildet og måtte slippe for å få et rent bilde). Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Jorge Brito kjører rally på Eikås motorsenter i Bergen. 40 km/t uten hender (fikk med hånda nederst i bildet og måtte slippe for å få et rent bilde). Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Hva med å klore seg fast på panseret på en racebil… i fart..? Kunne det vært noe? Anyone? Han gjør det også, han. Å snike og krype seg innpå allverdens mulig og umulige skumle dyr av ulik sort er eller heller ikke uinteressant. Må jo få tatt bilde av søtingene fra mest mulig kledelig vinkel. Giftige slanger og skumle varaner. Jada, vi tar fotoapparatet, går i tenkeboksen, og så er vi villig til å faktisk nyte ekstremenes vellystige nærvær. Er jeg glad for dette? Nei, vil egentlig ikke si det, nei! Fotografmannen bare gliser, for han elsker jobben sin, og alle utfodringene som av og til følger  kjølvannet av den. Opp i kraner, ut på skrenter, ned i havet, ut på broer. Han gjør det.

Katie Melua konsert i bunnen av skaftet til Troll A plattformen, 303 meter under havoverflaten

Katie Melua konsert i bunnen av skaftet til Troll A plattformen, 303 meter under havoverflaten

Alexander Oen feiret jul med to økter pr dag i svømmebassenget. God mosjonsrunde for fotografen også...

Alexander Oen feiret jul med to økter pr dag i svømmebassenget. God mosjonsrunde for fotografen også...

Heldigvis er det ikke alltid slik!

P.S: Det hører med til historiene at min mann har lært at bilder av slanger har man ikke liggende i fullskjerm på maskina hvis kvinnen er i nærheten! For kona kan nok være riktig skummel når hun vil, og når slanger er involvert! Om han ikke var preget av skrekkblandet fryd før, så ble han det nok da!

Med ønsker om en god og slangefri dag!

Reptilkjelleren på Akvariet i Bergen. Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Reptilkjelleren på Akvariet i Bergen. Foto: Bjørn Erik Larsen/BT

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Og hvor var fotografen?

  1. Sanne sier:

    Genialt! Du skriver rett og slett fantastisk! Det er utrolig behagelig å lese! Og nok en gang et humoristisk innlegg som fikk meg til å humre i tidlige timer 😀

  2. eekageek sier:

    Læreryrket fortjener også å oies over! Det er ingenting jeg er så takknemlig for som de gode lærerne jeg har hatt oppgjennom livet, ingenting som er så innflytelsesrikt og viktig for lærelysten nerd.

    Når det er sagt (en sånn disclaimer, kan man si), så er det en utrolig fin post om en fantastisk flink fotograf. Desidert litt crazy in ze hed, men slikt skaper jo også crazybra bilder. Som posten vitterlig viser.

    Dødsimponert over at du har slangelignende bilde på slutten der også…! Woi! Aldri i verden om jeg hadde gravd fram bilde av noe som ligna på en mark, neinei.

  3. elisabethdl sier:

    Sanne og eekageek:
    Så fint at jeg kan underholde, hi hi! 😀 Litt imponert over at jeg la ut det siste bildet selv også. Men, tro meg når jeg sier at det ikke er slik at jeg kikker nevneverdig mye på det! 😀

    Og, ja! Jeg er definitivt enig i at også lærere trenger at man oier seg litt over det de presterer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s