Kampsportkjærlighet!

Som utvandret trønder hjemme på besøk i Trondheim merker jeg at jeg begynner å savne hverdagen i ville og vakre fjellkledde Bergen. Det har begynt å krible og klø umiskjennelig i armer og bein. Jeg vil på trening. Trening med stor T! Treningsformen som har bergtatt meg fra første øyeblikk jeg listet meg skeptisk inn i lokalene med usikkert blikk. Lidenskapelig hektet også her. Jeg er villig til å trene hur mycket som helst, hadde bare døgnet og uken inneholdt noen deilige ledige ekstra timer.

Jeg har tuslet innom ymse varianter av treningsformer, fra treningsstudio til fotball. Holdt tempoet så og så lenge. Men så har jeg blitt lei og gruelig kjedet meg. Rastløs og avhengig av stor grad av variasjon i treningsform, heihei, …det er meg i et nøtteskall. I det øyeblikket jeg begynner å føle på rutinepreget trening er sofaen der, roper rungende og overdøvende overbevisende. Plutselig er jeg liksom en smule lett å lede. Til sofaen godt kurret under teppet…

Det hele begynte egentlig med at sønn og paps i huset begynte å trene selve lidenskapen. Jeg satt på gjerdet med dinglende og lett uengasjerte bein. Mildt uforstående og en smule uinteressert med hensyn til den totale treningshengivenheten deres. Kunne rett ut ikke fatte og begripe at dette kunne være så til de grader givende.

Men, det er! Åh… det er fantastisk, det er givende, det er disiplinerende, variert, selvutviklende. Det er et ALT. Det er Tae Kwon Do! Kampsporten som sparket meg knallhardt og kontant ut av sofaen, og som har sørget for at jeg har forblitt ute av en den. Kamptreninger, selvforsvar og mønstertreninger. Fantastisk!

Vinter convention 2009

Og med bakgrunn i den jeg er, så er jeg liksom litt ekstra bitt av selve kampbiten. Ikledd lite kledelig hjelm, vest og lite snasen tannbeskytter får jeg være fysisk. Bruke alt jeg har av krefter. Tenke og reagere. Sparker bort hverdagens stress og krav. Lære. Forholde meg til stadig nye og kløktige treningspartnere av begge kjønn. Partnere som krever fokus. Lærerikt som lite annet jeg har vært innom, og i tillegg en livslang treningsform med substans. Et innhold og en filosofi.

Men, så kommer hjertesukket. Et oppriktig dypfølt hjertesukk. For! Hvor er de, alle jenter over 30? De finnes nesten ikke! *sukk* Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er blant de mer givende ting jeg har begitt meg ut på. Jeg er ikke nødvendigvis overbegeistret for graderinger, («eksamen» hvor du prøves i pensum, før du kan klatre videre til neste belte) føler definitivt og voldsomt på flink pike-syndromet. Men, jeg vil så veldig inderlig nå mine mål i denne idretten. Bli så god som jeg, med utgangspunkt i mine forutsetninger, kan bli. Det føles som en knallseier for selvtillitten, for hver gradering jeg kommer meg igjennom. En stor tilfredsstillende seier å tvinge prestasjonsangsten på vikende front. Jeg vinker et ektefølt farvel til den!

Så, til alle jenter over 30 som befinner seg der ute: «Hallo! Kampsport er tingen!:D»

I min lille familie på fire, så er vi alle like hektet og like elleville. Vi går ofte kun under navnet pysjamasgjengen, alternativt spøkelsesgjengen, når vi sprader lystige og treningsklare avgårde i våre hvite tkd-drakter. Det å lirke seg inn i denne drakten var, btw, min største barriere. Nå derimot: Nesten mest brukte antrekk i garderoben. Sånn kan det nemlig gå når lidenskapen kaller kvinnen inn i drakten!:D

Gutta i huset har rukket å bli handlingskraftige svartbelter, og jeg og minstemor jobber livet av oss for å ta dem igjen. Spøkelsesgjengen hviler ikke på laurbærene. Her er det høye spark, treningsglede og svette som gjelder.

Jeg kunne listet opp talløse argument for hvorfor trene kampsport. Men, jeg velger å dedikere denne posten til kampsportkjærligheten, …med fare for å høres direkte pompøs ut!*knis*

En hånd- og fotkunst som du aldri blir ferdig utlært i.

Vinter convention 2009

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Kampsportkjærlighet!

  1. eekageek sier:

    Fabelaktig engasjerende og lidenskapelig skrevet. Det er sånn det skal være! Og jeg liker at du kaller det kunst, for det er absolutt sånn det ser ut for oss som måpende står og ser på når dere gjør mønster og sånn 😀

  2. elisabethdl sier:

    Så veldig kos kommentar! TKD er besnærende fascinerende. Riktig vanedannende!:D

    Dessuten er dette en idrett langt flere jenter burde begynne med. Automatisert selvforsvar er tingen, selv om det aller beste selvforsvar er å ta beina fatt hvis ille er ute!

  3. plosiv sier:

    Så utrolig kult, jeg fikk lyst til å prøve det ut! very well written my friend. *sjekker muligheter i området på internett* 🙂
    Ps! Du er utfordret: http://www.plosiv.net/?p=2754 😉

  4. elisabethdl sier:

    Er knallkult!:D Er uten tvil noe av det morsomste jeg har holdt på med, og anbefaler det på det varmeste.

    Lykke til med å sjekke ut muligheter!:D

    P.S: Min anti-jantelovliste ligger som forrige post!

  5. John Helge sier:

    Kjempebra Elisabeth 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s