Romania

To år etter henrettelsen av Nicolae Ceauşescu, og regimets fall i Romania, dro jeg og venninner på noe vi trodde skulle bli en tanketom sydentur til nettopp Romania. Vi var alle klar over at det i Øst-Europa foregikk dramatiske og historiske omveltninger. Imidlertid forsto vi ikke den hele og fulle realiteten ved disse omveltningen før vi med egne øyne fikk se og oppleve den fattigdommen og sosiale nøden landet befant seg i.

20070206bell0536beh

I utgangspunktet tok vi det som en selvfølge at dette skulle bli en strålende tur i solen og badingens navn. Regimet var styrtet, og med våre kunnskaper, sett i lys av norske forhold, forventet vi at levestandard og samfunn generelt ville ha begynt å normalisere seg. Naivt? Ja! Pinlig naivt.

Møtet med et land preget av sitt dramatiske oppgjør med regimet og den sosiale nøden, var overveldende. Fattigdommen sto i grell kontrast til egne umodne ungdommelige erfaringer, og Ceauşescus absurde og monumentale bygg. Det var skremmende og uhyggelig ukjent. Barnehjemsbarna som tigget på gatene var mange.  Sårene regimet etterlot seg i folket var fortsatt ferske. Historiene utallige og vanskelig å ta inn over seg. Mens vi var der nede opplevde Romania en inflasjon på nesten 100% fra den ene dagen til den andre. Lokalbefolkningens hamstring av matvarer, matvarer som forøvrig var nesten ikke-eksisterende, mens vi satt der med vår overflod av «lommepenger» var en reality check som jeg ikke har vært utsatt for siden, og som jeg aldri vil eller kan glemme.

20070208bel0481bw

Det føltes flaut å komme fra et land hvor kjennetegnene var velferd og rikdom. Vi fikk i aller høyeste grad føle hvor lite vi visste, og hvor lite vi forsto av verden rundt oss.

I 2007 dro mannen min på reportasjereise til nettopp Romania. En reportasje om rumenske arbeideres arbeids- og livsvilkår etter EU-medlemskapet. Bildene taler sitt eget språk. De skildrer et land preget av utvikling, men også de store kontraster som følge av en diktator og hans regime.

20070208bel0390

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Samfunn og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Romania

  1. eekageek sier:

    Sterkt. Jeg har ikke så mye kjennskap til Romania skal jeg ærlig innrømme, men fikk litt mer innsikt nå føler jeg. Og det er tankevekkende med slike opplevelser, der kontrasten mellom vårt liv og andres er så grell, så stor.

    Bildeserien til BE er også fantastisk, har sett gjennom den tre ganger tror jeg.

  2. Mammadamen sier:

    Jeg var faktisk i Romania, på korpstur (!), under Ceauşescu. Da var jeg bare 11, men veldig rart å tenke på i etterkant.

    Jeg tenker din historie lett kan sammenlignes med turisme i dag, som til Spania jmf. afrikanske flyktninger, Burma … Veldig interessant å lese!

  3. elisabethdl sier:

    Eekageek: Jeg tror vi alle trenger slike tankevekker for å kunne forstå og kreve endring.

    Mammadamen: Takk for kommentar! 😀
    Det må ha vært spesielt å være i Romania på den tiden! Et paradoks at vi drar til ulike feriemål for å hvile og bruke penger, mens innbyggerne selv knapt har noe, samt at de i mange tilfeller er prisgitt turisme!

  4. Dette likte jeg. Har også vært på «sydentur i romania» og kjente meg igjen.
    Maria

    • elisabethdl sier:

      Hei!
      Takk for hyggelig tilbakemelding, og for at du tittet innom! 😀 Romania var i aller høyeste grad en spesiell opplevelse!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s