Nattdyr

Jeg er i ferd med å utvikle høy stressfaktor. Pulsen slår hardt og kontant. Angsten kryper ubehagelig rislende nedover ryggen og jeg innser at livet om få uker skal endre seg dramatisk. Hverdagens normalitet skal igjen bli høyaktuell. Dette er i og for seg riktig greit. Det skal på mange måter bli godt med normalitetens rutiner og aktiviteter. Men, jeg er redd. For å være ærlig: Livredd!

Det slår meg som en slegge at, nå! nå skal jeg snart opp og hoppe før fuglene har fått sko på. O skrekk og gru. Som utpreget B-menneske som i løpet av et knapt tenkt øyeblikk mestrer kunsten å snu døgnet idet jeg hører ordet fri og ferie, så er dette marerittet over alle mareritt. Straks feriemodusen fanger meg inn, kryper B-mennesket armstrekkende ut av hverdagsdvalen. Jeg elsker natten. B-mennesket i meg sprudler og nyter de sene timer. Proppfull av energi og tiltakslyst raser kveld og nattetimer før jeg rekker få sukk for meg.

Problemet oppstår idet glade morgenstunder, som i mine øyne er tull i grunn, innhenter meg og vil ha meg opp og rundt. Dette kunststykket av en prestasjon behersker jeg kontrollert og rutinert i hverdagen. Men i feriemodus er saken altså en helt annen. B-mennesket utfører en klokkeren knock-out, og sender meg hodestups inn i de sene timer og gjør at når morgenen gryr, så sover jeg med all verdens dedikerte tilstedeværelse.

Det er i de sene timer det skal leses, sies, sees og gjøres. B-mennesket fryder seg, for det har meg i sin hule hånd.

Jeg er lidenskapelig misunnelig på A-menneskene. Min drøm over alle drømmer er at jeg skal ha vett og forstand på å komme meg i seng innenfor rimelighetens grenser. Selve utropstegnet i denne drømmen er evnen til, på magisk vis, å våkne opp i god tid før de berømmelige fuglene finner det for godt å starte dagen! Jeg er altså ikke et slikt menneske, men drømmen kan ingen ta fra meg.

Det sier seg selv at helgemodus hos oss er preget av saaaaakte, sene og gjespende morgener. Vi har det ikke travelt, vi sover lenge. Spiser sene frokoster med dype gjesp og søvntunge blikk. Vi gnir søvnen ut av øynene først når nærmiljøet allerede har rukket hilse dagen. Takk og lov for unger som liker sove.

Jeg lever og ånder for ryktene som sier at jo eldre man blir, jo tidligere våkner man. I dette ligger det vel da implisitt at jeg fortsatt må betraktes som riktig ung, siden det lidenskapelige B-menneske av et sovedyr som bor i meg fortsatt er utpreget oppegående.

Vel, kampen mot B-mennesket må snart starte skal jeg unngå zombigange og uspiselig morgenatferd! Boksehanskene er på, og jeg er (snart) klar til å ta opp kampen mot nattmennesket som har herjet kroppen i mange lange deilige sommernetter!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Nattdyr

  1. eekageek sier:

    Jeg er så desidert medlem av denne gruppen mennesker 😀 Bedagelige, trege vesner om morgenen, fulle av futt om kvelden/natten. Illustrerende eksempel: har lest til langt på morgenkvisten de siste tre nettene… sovnet syv i morres. Opp igjen ni, HEAVY. Jeez. Godt det enda er et par uker med ferie (sykemelding) igjen for min del sier jeg bare. Må omstille meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s