Familie og barnevern

Jan-Aage Torp skrev 07.08 2007, på verdidebatt.no, innlegget «Krever full omlegging av barnevernet»

Innlegget var av en slik karakter at jeg ikke kan annet enn reagere. Jeg mener at det er hensiktsmessig at man i saker som omhandler mistanke om omsorgssvikt av barn, har fokus på barnet, og ikke de voksnes rettigheter og deres eventuelle påberopelse av privatlivets fred. Torp henviser stadig til artikler både i menneskerettighetene og i Grunnloven, som argument for vern av familien. Henvisninger som han tilsynelatende mener dokumenterer Barnevernets grenseoverskridende atferd overfor familien som institusjon.


Imidlertid sier FNs konvensjon om barns rettigheter dette:

Artikkel 19
1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative,
sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle
former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel
eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder
seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell
annen person har omsorgen for barnet.
2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming
av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og
til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging,
påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse,
behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere
beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

Artikkel 19

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative,

sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle

former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel

eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder

seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell

annen person har omsorgen for barnet.

2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming

av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og

til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging,

påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse,

behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere

beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.


I henhold til mitt forståelsesapparat er jeg av den oppfatning at Barnevernet nettopp er ment å skulle ha den funksjonen som her beskrives. Paragraf 19 er tydelig på at barns sikkerhet må komme først. Når det kommer til misbruk og overgrep overfor barn, kan det ikke være annet enn uvesentlig hva eventuelle foreldre måtte mene eller føle med hensyn til inngripen i familien, og dens krav på privatlivets fred. Her kommer barnets rettigheter først – uansett!

Torp uttrykker, uten å dokumentere, en tilsynelatende kjennskap til Barnevernets gjentatte overtramp:  «Det finnes så mange gruoppvekkende historier om overgrep fra Barnevernets side, at jeg ville være fullstendig inkonsekvent om jeg skulle kjempe imot abort uten samtidig å ta et klart oppgjør med Barnevernet.»

Selvfølgelig er det nok dessverre slik at det, også innenfor Barnevernet, begås feil og utøves menneskelig svikt. Barnevernet er til stadighet utsatt for kritikk, av og til berettighet, og enhver institusjon som har sitt arbeid i relasjon til mennesker bør gjennomgå en evaluering av arbeidsmetoder med tanke på hvor konstruktive og effektive de eventuelt er. Dette være seg skole, psykiatri, barnevern etc. Imidlertid fortoner det seg surrealistisk når det Torp argumenterer og kritiserer, er at Barnevernets verdisyn krenker det han mener er familiens ukrenkelighet. Dette skjer, etter mitt syn, på bekostning av barnet. Ja, familien er sentral og viktig i et barns oppvekst, det er hevet over enhver tvil. Men at den gode oppvekst utelukkende finner sted innenfor rammene av det tradisjonelle ekteskapet og kjernefamilien, samt at det han mener er en negativ samfunnsutviklingen er et resultat av mangel på nettopp dette, er et problematisk utsagn i seg selv.

Torp uttaler: «Det at ekteskap, og andre stabile familieforbindelser, blir oppløst, får store følger for barna. Vold og omsorgssvikt kan følge med.» Det finnes et utall av ekteskap og tilsynelatende stabile hjem hvor barn utsettes for rusproblematikk, fysisk og psykisk vold/overgrep, samt opplever vold og aggresjon mellom foreldre. Mørketallene er store og realiteten er brutal. Dette skjer altså også i det han kaller stabile familieforbindelser, og burde ikke være noen nyhet. Mener han virkelig at foreldre for enhver pris bør holde sammen, og at et barn bør forbli i foreldrenes varetekt selv ved alvorlige overgrep, såfremt foreldre veiledes? Hvor sannsynlig er det at Barnevernet unyansert henter ut barn fra hjem helt uten grunnlag? Saken er vel tvert om, at barn blir tatt hånd om i seneste laget.

Videre blir det usakelig og kunnskapsløst når han tillater seg å ytre at skilsmissebarn må forvente å bli utsatt for vold og omsorgssvikt. Det finnes mange barn der ute som trekker et lettelsens sukk idet «de stabile familieforholdene» går i oppløsning, da dette nettopp vil bety at de kan tillate seg en tilværelse hvor de ikke lenger må leve i angst for hva de har i vente av eventuell vold, overgrep og rusproblematikk. Samtidig legger han for dagen en arroganse og mangel på respekt overfor den forelder som våger ta det skritt å komme seg ut av et destruktivt samliv.

Torp hevder at barn selvfølgelig skal bli hørt. Det han ikke sier noe om, er det faktum at barn er uhyre lojale overfor sine voksne. Det er velkjent at barn fra dysfunksjonelle familier bygger fasader, fasader som gir skinn av at alt er som det skal. Barn som blir foreldres foreldre, skjuler og dekker over. Barn som må bli små voksne i en verden av usikkerhet og utrygghet. Torps fokus på den tradisjonelle familien som det eneste ideelle er uverdig og respektløst når det kommer til barn som lever i denne typen «tradisjonelle familier», og som gjør hva de kan for å bevare «fasaden» av at alt er bare bra, når fakum er at de lever i dysfunksjonelle familiekonstellasjoner med alle den smerte og sorg det innebærer, og i tillegg risikerer aldri å bli «sett».

Dette er barn som trenger at vi som voksne bryr oss, griper inn, og at vi av og til må gå til det drastiske skritt det er å eventuelt melde fra, for så å oppleve at Barnevernet ser seg nødt til å fjerne barnet fra hjemmet med bakgrunn i dets sikkerhet og rettigheter.

Torp roper opp om Barnevernet, men egentlig fortoner innlegget som et kampskrift for familien – for enhver pris. Han skildrer en illusorisk tilstand av at det tilsynelatende er svært så trygt og godt innenfor familiens fire vegger. Dette er ikke realiteten for veldig mange barn, og disse blir utsatt for et voldsomt overtramp ved at han mener det burde bli enda vanskeligere enn det allerede er å gripe inn når man ser det begås urett mot barn. Torp kan si at hans fokus er et bedre Barnevern, at han ønsker skape et bedre VERN AV BARN. Det gjenspeiler imidlertid argumentasjonen hans  i svært liten grad!

Han uttrykker holdninger som er problematisk med hensyn til barn i dysfunsksjonelle hjems rettigheter, samtidig som han stempler mennesker som av ulike grunner ser seg nødt til å gå ut av et samliv. Dette er meninger som man kan velge ignorere, men som jeg samtidig mener det er problematisk å la stå usagt.

Hva tenker du?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

9 svar til Familie og barnevern

  1. Hilde-Gunn sier:

    Bra innlegg! Jeg tenker at vi trenger barnevernet slik det er i dag. Noen feil gjøres nok der som alle andre steder, men det finnes gode sikkerhetsventileer i systemet – med ankemuligheter blant annet. Det er heller ikke slik at barnevernet plutselig dukker opp og tar ungene. De følger opp med observasjoner og råd over lang tid først. Og det gis ressurser til hjelp for familiene. Men det er vonde og vanskelige saker. Jeg er glad for at vi har et system som setter barna i sentrum.

  2. mariannegs sier:

    Veldig bra du skriver om dette!!
    Det er vår «jobb» vise barna at de betyr noe! Familie verdiene kommer ikke foran barna. En skal ikke holde en familie sammen for familiens skyld. Veiledning er ikke alltid svaret! Det er vår plikt å hjelpe et barn som har en familie situasjon som ikke holder mål. Derfor er det bra at vi har et system som setter barn i sentrum.

  3. elisabethdl sier:

    Hilde-Gunn: Jeg er så veldig i enig i at vi trenger et barnevern (med sikkerhetsventiler) som setter barna først! Deres trygghet og sikkerhet må være det viktigste.

    Marianne: Velkommen hit! Jeg er helt enig i det du sier. En av de viktigste oppgavene vi har som voksne er å være ansvarlige voksne. Vi må våge bry oss og gripe inn når det er nødvendig, og da helst før det får gå for langt.

  4. vaskeklut sier:

    argh, jeg blir så sint at jeg nesten letter fra stolen når jeg ser argumentasjonen til torp. vi trenger barnevernet slik det er, og gjerne enda litt til! det går ikke an å sitte på ræva og ignorere misbruk på forskjellige plan av enkelte barn bare for at torp vil ha «privatlivets fred». mrrrrr. mon tro hva som skjuler seg i melposen til torp.

  5. Kari Anna Sandvik sier:

    Jeg tror at det som skjuler seg i Torp sin «melpose» er at han, som elisabethdl skriver, har en «illusorisk» tanke om hva han ønsker at familien skal være. Noe som tydelig står i sterk kontrast til hva vi vet og desverre erfarer at familien i virkeligheten kan være, ødeleggende for barn.
    Er veldig enig det elisabethdl videre skriver at «Torp roper opp om Barnevernet, men egentlig fortoner innlegget som et kampskrift for familien – for enhver pris». Slike «falske profeter» er det bra at noen tar fatt. Takk skal du ha!

  6. Delirium~ sier:

    Dette må jeg bare applaudere og uderskrive. Min familie hadde fosterbarn fra jeg var 13 år gammel og vi hadde fem barn boende hos oss i kortere eller lengre perioder. I tillegg var vi på et uttall samlinger med andre familier som hadde fosterbarn hos seg.

    En ting alle disse barna hadde til felles var at de blomstret opp hos sine fosterfamilier, de fikk trygge rammer og forutsigbar og god omsorg som gav de muligheten til å få bearbeidet en traumatisk barndom og komme seg videre i livet. Barn som flyttes fra sine biologiske familier har uten unntak vært i en familie preget av omsorgssvikt.

    Og før noen føler for å påpeke at det finnes fosterbarn som har havnet hos dårlige familier så derfor må hele barnevernet være Ondt og Feil så la meg si at desverre slipper noen fosterfamilier gjennom øyet som ikke har ressursene for de barna de får. Men grunnen til at vi hører om dette i media de gangene det skjer er fordi det tross alt ikke skjer veldig ofte, selv om det er tragisk de gangene det skjer.

  7. Hege sier:

    Nok en god artikkel, nydelig skrevet og jeg er enig med alle kommentarer. Dessverre er det sjelden vi hörer noe positivt om barnevernet i media, de sakene som faar fete overskrifter er som oftest ensidig beskrevet av den enkle grunn at barnevernet tross alt, og heldigvis, har taushetsplikt og ikke kan uttale seg i like stor grad som en forsmaadd mamma eller pappa.

  8. elisabethdl sier:

    Vaskeklut: Ja, jeg må innrømme at jeg ble mektig provosert over Torps argumentasjon jeg også. Kan aldri være greit at man argumenterer på bekostning av barn!

    Kari Anna: Velkommen til meg- og takk for at du tar deg tid til å legge igjen en kommentar. Det er i aller høyeste grad, som du sier, illusorisk å tro at familien for enhver pris er til det beste for barnet, når faktum er at man vet at dette ikke alltid stemmer.

    Delirium: Takk for sentral kommentar! Uhyre viktig å ha klart for seg hvor viktig den jobben fosterfamilier gjør er. Barn som kommer fra hjem hvor deres barndom har vært preget av traumer trenger dette tilbudet sårt. Det er utrolig trist at det ofte er de negative historiene som frontes mht fosterhjem og Barnevern. Alle ære til din familie som har gitt barn en mulighet de ellers kanskje ikke ville fått!

    Hege: Takk for kommentar! Er så utrolig trist at det alt for ofte er de negative historiene som blir fortalt. Som du påpeker, taushetsplikten legger klare begrensninger (og skal nettopp det!), dette er det kanskje viktig at man har litt mer fokus på før man unyansert velger kritiserer barnevern/fosterhjem uten egentlig å ha konkret kunnskap om de ulike saker.

  9. eekageek sier:

    Er totalt enig med det du sier. Familie er viktig, det er klart – men ikke til enhver pris, og ikke nødvendigvis i den tradisjonelle mor far og 1.2 barn. Det blir for dumt. Blir så oppgitt når jeg leser slikt. Ja, la oss beskytte de voksne som bedriver overgrepene! Hva i helvete? Et utrolig godt innlegg, som desidert flere burde lese. Kanskje du skulle sendt en mail til Torp…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s