Flyktende tanker

Stille lister tankene seg gjennom rommet og ut døren.
Hun studerer seg selv utenfra, distansert.

Maktesløsheten legger beslag på hennes alt.
Kraftløsheten verker bak sky blikk.

Tankene vandrer i en verden av rom.
Varme rom. Men ikke for henne.

Det våkne mareritt rister henne tilbake.
Igjen strammer hun grepet om de flyktende tankene.
Igjen finner hun sin plass.

Ser verden som den er.
Ser menneskene som de er.
En verden hun ikke er del av.

Flyktende tanker.
Sky blikk.
Mareritt.

Hun smiler
Øynene smiler
ikke

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

9 svar til Flyktende tanker

  1. Hilde-Gunn sier:

    Dette føltes godt å lese. Vakkert om en stemning de fleste er i perioder av livet av ulike grunner.

  2. Curly sier:

    Alle har vi sett henne og av har kjent henne. Noen av oss har vært henne…

    Nydelig og sårt.

  3. Curly sier:

    oj, skulle ikke stå av har, men VI har!

  4. eekageek sier:

    Nydelig, vemodig dikt. Spesielt glad i strofe tre, fem og syv – de har noe veldig sterkt over seg alle tre. Diktet som helhet beskriver en følelse jeg føler jeg kan kjenne meg igjen i. Og så liker jeg at utseendet på diktet samsvarer med tematikken – at linjene blir kortere og kortere jo mer liten jeget føler seg. Og «vandrer i en verden av rom» har noe av den nydeligste alliterasjonen jeg har sett på lenge! Rett og slett flott 🙂

  5. ohlalacestlavie sier:

    Hmm, klarer ikke helt aa beskrive med ord hva dette gjorde med meg, jeg – men rört er jeg ihvertfall 🙂

  6. Tilbaketråkk: Eek, A Geek! » Blog Archive » Sylvia Plath

  7. elisabethdl sier:

    Takk for utrolig fine kommentarer!

    Mener det er viktig å få frem at livet ikke alltid er lyst og inkluderende. At det rett og slett er slik at man i perioder opplever livet vondt og smertefullt. Dette gjelder mange av oss.

    Viktig å våge være et nært medmenneske i de sammenhenger hvor man ser mennesker har det vondt av ulike årsaker, det være seg både barn og voksne.

  8. Gudrun Jona sier:

    Utrolig følelsesladet dikt.
    Det grep meg, virkelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s