Paradoksalt

Som utrettelige
brobyggere i stadig
nytt lys
krever ord med
albuer lydhøre
rom

Kjølig kritikk av
urovekkende
råskap

Ironisk latter
i kunstnerisk
orddans

Glitrende villskap
i lystighetens
parodi

Virvlende herlighet
av uutforsket
alvor

Rik minimalisme
i lavmælt form
viser vei til
ordundrenes undringer,
og jeg vil ledes og forledes
av de albuende ords
forløsende
fantasier

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Paradoksalt

  1. Astrid_F sier:

    Det var kult dikt. Ikke tvil om hva du beskriver 😉
    Får lyst til å skrive dikt igjen, det har jeg ikke gjort på lenge.

  2. eekageek sier:

    Ohoi, det klinget utrolig fint! Hurra! Selv med alle disse albueromordene så var jeg ikke skeptisk 😉 Det har så fin rytme, og så mange fine lyder som går gått sammen. Yay!

  3. eekageek sier:

    Lest gjennom det enda litt grundigere nå (for det er jo alltid noe som skurrer for meg), og jøsses menneske, du har mange adjektiver :p Utenom det er det fint 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s