Dialogkunst

I vredens fotspor gror
den uvillige dialog.
Samtalens kunst ligger etterlatt
på uforstandens stier.

En uvirkelig vandring
gjennom uregjerlig
uvitenhet.

En lengsel etter
toleransens åpne landskap
streifer forbi
som en florlett drøm

Dialogkunstens vei
gjennom monologen er
en uttalt nødvendighet.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Tankemylder og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Dialogkunst

  1. ohlalacestlavie sier:

    Nydelig dikt. «I vredens fotspor gror den uvillige dialog» likte jeg godt, det er så sant så sant.

    Dikt gjerne mer 🙂

  2. Gretha - 1igel sier:

    Så fint du skriver! Ordene dine er varme og vare. Dette diktet går rett til hjertet mitt. Hver setning er sannhet for meg. Gleder meg til å følge deg.

    • elisabethdl sier:

      Velkommen til meg- og tusen takk for en særdeles hyggelig tilbakemelding som jeg setter stor pris på!

  3. eekageek sier:

    Liker den gjennomgående metaforikken med natur/landskap og stier/veier. Det er skummelt å bruke stier i dikt med tanke på at det har blitt gjort en smule klisjé, men siden de her brukes mer som fundament snarere enn fokus for diktet, syns jeg det fungerer.

    Det jeg dog savner er mer konkretisering. Det blir veldig mange abstrakte begrep. Det er tungt å lese – men forsåvidt passer jo det tema, så neimen om jeg vet. Jeg liker enkeltlydende dikt, så jeg er vel bare vanskelig, ironisk nok.

    «Florlett» er favorittordet mitt i dette diktet. Du kan det med å finne sjeldent brukte, fine ord, det skal være visst.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s