Skyggerop

Jeg hører skyggerop
fra bortvendte
rom

Hører skyggeropene
som sporløse tegn
på at du er. De
blir en del
av meg.

Skyggeropene
viskes ut og
forsvinner.

I meg vokser etterklangen.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Skyggerop

  1. ohlalacestlavie sier:

    «Skyggerop i bortvendte rom» er jammen vakkert sagt.. Tusen takk igjen for nydelig dikting 🙂

  2. eekageek sier:

    Ah, jeg liker! Er enig om at første strofe er veldig vakker. Det eneste jeg ikke liker er siste linje – jeg villa fjerna den helt. For «etterklangen» er slikt et nydelig ord, og det har så mange positive konnotasjoner uansett (vel, for meg), at jeg føler den siste linja er overflødig. Men bortsett fra det er det flotte saker!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s