Motlys

En tåre triller stille
og ensomheten er
følgesvenn igjen.
I livets motlys
skjuler det seg
minner som ikke svinner.

Varsomt spinner
hun nye minner
som skaper håp om styrke
i ensomhetens yrke.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Motlys

  1. Maryathome sier:

    Jeg kjenner når jeg leser diktet ditt at *sukk*. Jeg vil ikke at ensomheten skal være følgesvenn. Det er slitsomt det. Å ha en slik nær venn. Synes jeg. Du beskriver så godt!

    • elisabethdl sier:

      Tusen takk for kommentar!

      Tror at om man lar nye minner spinne, så står man sterkere i møtet med ensomheten.

  2. ohlalacestlavie sier:

    nydelig…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s