Ballongferd

Han gikk lykkelig ut dørene, frigjorde seg fra åket, så og si. Tittende opp mot himmelen kunne gassballongens lettlevde sang høres, og smilende la han på sprang. Ville følge ballongens reise. Lett på tå, som da han var fem, løp han gjennom byen, uten noe annet ønske enn å la seg forføre av tilfeldighetene ved at han kunne. Ikke visste han hvor han skulle, og ikke ville han vite det heller. Varmen fra bygget kastet han raskt av seg som en alt for varm jakke, uten å kjenne snev av ønske om noen gang å ta den på igjen. Kravene fra bygget ropte ikke like overdøvende lenger.

Nå var det ham og ballongens formålsløse dans som gjaldt. Han kjente seg fri, fri til å betrakte det han ikke lenger måtte være. Fri fra stengsler og nedstøvete dager i rom preget av snufsende og sukkende mennesker som stadig spiste seg vei inn i tankene. Fri fra sinnet ved å måtte tvinge seg vei gjennom dagene. I små evigheter av relativ tid hadde han vært nødt til å mane seg selv til å stå oppreist i møte med kravene om hvordan han skulle te seg i selskap med menneskene rundt. Nå kunne lystigheten presse ham fremover gjennom byen, ut av byen, og opp i luften hvor han kunne føle på lettheten han alltid hadde båret med seg.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Ballongferd

  1. Embla sier:

    Fri, fri, fri! 🙂 Du formidler ønsket godt 🙂 Klem!

  2. c'est la vie! sier:

    Enig med Embla! 😀

  3. elisabethdl sier:

    C`est la vie! og Embla: Luftig takk for kommentarer! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s