Drømmebildet

I skyggen av et bilde vandrer hun håpefull gjennom dagen. Men drømmebildet om dager hvor solen brant latteren fast på kroppen, om rynkefri tilværelse, blir avløst av rullende skyer som velter henne over ende og gjør at hun med hendene fastbundet på ryggen legger ut på en reise til folketomme ørkenlandskap uten spor etter andre. En reise prisgitt seg selv, til bildet av det hun drømmer om. Under den stekende solen finnes det ingen skygger å skjule seg i lenger, og med sanden hvinende om ørene møter hun jenta i bildet og må alene svare på spørsmålene om hvorfor hun aldri fikk vokse opp med armer frie til å gripe dagen.

Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Drømmebildet

  1. Hanne sier:

    Det traff meg midt i magen!

  2. Embla sier:

    Oi … så sterkt! Og vakkert! 🙂 Det er meg, og sikkert mange av mine medsøstre. Takk!

  3. elisabethdl sier:

    Hanne og Embla: Tusen takk for at dere tar dere tid til å lese og legge igjen kommentar. Setter jeg veldig stor pris på!

Leave a reply to elisabethdl Avbryt svar