Uten hemninger

Hun lytter til rådene om å henge ordene på tavlen. Da vet hun hvor hun har dem. Umiddelbart løsner de, fanget av en gjennomtrekk som farer som en sprinter gjennom huset. Ordene virvles lykkelige av gårde, og hun må hoppe, sprette og kaste seg etter dem.

På freidigste vis rekker ordene tunge, før de etter mye om og men daler motvillig mot gulvet med små blafrende sukk. Liggende på gulvet ikler de seg imidlertid rollen som sleipe åler. De har ikke tenkt overgi seg sånn helt uten videre. Hver gang hun tror hun har fått fatt has på dem, smetter de unna med små halesmell.

Hun slipper dem fri, skriver og skriver, nye ord. Trenger ingen tavle for å huske. Utømmelige remser med ord. I etterpåklokskapens lys ser ikke nødvendigvis alt like vakkert ut, men hun renner over av ord som fomler og reiser seg, før de deiser i gulvet igjen. Tålmodig gir hun dem støttepilarer som umiddelbart oppfører seg som små fengsel og hun innser raskt at også disse må få strømme fritt, ordene. Uten hemninger eller som tavlepynt.

Med et smiler møter hun ordenes rampete blikk. Kjenner muntre tanker klemme henne hardt. Griper seg i å føle glede over å kunne tillate seg hemningsløse ordstrømmer.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Uten hemninger

  1. eekageek sier:

    Hurra! 😀 Jeg digger dette!

  2. c'est la vie! sier:

    Er det bryllupstalen som skrives, eller?! Veldig morsomt og velskrevet som vanlig – enig med Eirin, digg ;D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s