Den som er med på leken, må tåle steken

Vi løper og hopper med solmalte blikk.
Som spretne kattunger leker vi fritt,
lar dagen renne over av smittsom latter.
Brått blir det stille.
Vi gir hverandre hemmelige nikk,
for nå kan vi høre de voksnes skritt.
Vi vil slettes ikke gi slipp på sommerens skatter.

Fort gjemmer vi oss i stikkelsbærbuskene,
hvisker at de voksne er teite som agurker.
Vi overhører ropene om at dagen er over
og fnisfulle holder vi fast på leken.
Vinden røsker muntert tak i huskene,
mens vi later som de voksne er slemme skurker,
og at vi to er prinsesser med helt egne lover.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s