Rene gater

Hun ser seg over skulderen.
Stryker håret urolig på plass.
Med usikre skritt begynner hun gå.
Nedover gatene
som er vasket altfor rene.

Hun følger egen skygge.
Lyder treffer som hundeglam,
krafser tak.
Og hun leter

etter lydløse rom.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s