Vrengt

Jeg står skjult bak hjørnet. Med øynene lukket kan jeg ikke se begynnelsen på spiralgangen med alle sine dører vendt inn ut. Innenfor dørene skjuler mørket seg kamuflert i regnbuedrakt.

Og plutselig kommer hun mot meg, hun med de uskyldige plystrelydene. Passerer meg hastig, velger en dør jeg ikke visste var der. Jeg snubler etter. Forsøker gripe hånden hennes. Plystrelydene blir skarpere.

Hun snur seg ikke tilbake for å se om jeg følger etter. Døren slamres igjen og jeg er alene bak døren jeg ikke visste var der, og mørket jeg ikke vil se.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Vrengt

  1. Curly sier:

    Får gåsehud av å lese denne – har lest den flere ganger nå.. Godtvondt!

  2. elisabethdl sier:

    Tusen takk for at du leser og kommenterer, Curly. Setter jeg veldig pris på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s