Gamle tapeter

Hun lister seg stille rundt. Unnskylder seg. Snakker mumlende samtaler med seg selv om alle planene hun har. Hvisker usikre små hallo som ikke når lenger enn at kun hun hører det. Liker ikke trappen opp til de andre. Liker ikke mørklagte ganger. Noen kan komme til å gripe tak i henne idet hun forsøker finne frem ordene som sitter fastklistret på innsiden av huden.

Ordene hennes er som gamle tapeter. Ord limt opp og revet ned. Forsøkt gjort klare. For sent. De er ikke friske eller innbydende lenger, med sine sykelige, slitne farger.

Av og til undrer hun på hva det var som gjorde at det plutselig ble for sent. Hva som gjorde at dette har blitt tapeter hun ikke kan bruke.

Hun setter seg forsiktig på kanten av nederste trappetrinn. Lengter etter at noen skal tenne veggampene, slik at hun allikevel kan liste seg opp med ordene. Prøve dem, spre dem utover trappeløp og vegger. Kanskje.

Hun hører lydene fra de andre. Skraper forsiktig med foten i gulvet. Ser på neglene sine. De rene velstelte neglene som hun har hatt god tid til å flikke på. Hører og ser de andre løpe opp og ned, mens de slamrer med dører og latterbrøl.

Tenker at de ikke kan være spesielt redde for å la lyder strømme fritt i de mørke gangene hennes.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Gamle tapeter

  1. c'est la vie! sier:

    Nok en underfundig og morsom tekst – vil ha mer!

    Klem til deg

  2. elisabethdl sier:

    Takk, fineste! Vi får no sjå ka det blir til! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s