Ønsker

Smilene hennes sprer seg utover gulvet,
skyller alt annet unna.

Jeg roper.

Med hult ansikt fanger hun ekkoene,
gjør meg taus.

Lar meg se at hun er utenfor rekkevidde;
at hun er uten ønsker.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Ønsker

  1. c'est la vie! sier:

    Åh, mistet nesten pusten av denne her… Måtte lese flere ganger, og må diskutere med deg neste gang vi snakkes tror jeg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s