Redd

Du skal være stille,
sa du.

Og jeg snakket,
mye.

Jeg kan ikke være stille,
svarte jeg.

Krevde at du lyttet,
selv når du viste meg øynene dine
slik at tankene ble numne.

Du var
er

ikke lenger redd
for at du skal slutte lytte.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Det alvorlige livet og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Redd

  1. c'est la vie! sier:

    Nydelig! Men sterk lesning… Gratulerer med flott ny layout på blogg! Den var veldig fin før også, men gøy med litt forandring – er det ikke?

    Gleder meg til neste dikt!
    Klem

  2. elisabethdl sier:

    Tusen takk for kommentar og bloggskryt! 😀

    Egentlig veldig greit med en forandring, ja. Syntes det var i overkant mørkt og dystert her inne… 😉

  3. Embla sier:

    Å! Skummelt og fantastisk 🙂

  4. Hanne sier:

    Gratulerer med «ny» blogg.

    Flott skrevet!

  5. Elisabeth sier:

    Tusen takk, Hanne! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s