Brente vinger

Hun folder ut vingene
og letter fra bakken.

Følger luftens varmende spor.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Brente vinger

  1. eekageek sier:

    Så vart, og så fint. Jeg får en varm følelse inni meg av dette. Det er litt som et haiku (det personlige pronomenet «hun» trekker det haikuske litt vekk, men likevel!), og det er godt å lese.

  2. Elisabeth sier:

    Tusen takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s