Lurvehoder

Når er det tid og sted
for sprekt elleville adjektiv
i luftig forening med utbroderte, utålmodige og overtydelige setninger
om de vanskeligste tema?

Jeg bare spør!

Stramme, overspente og uangripelig oppbygde
ordspill
kjemper og sloss for å utkonkurrere drømmen om ordrikdom.
Ser hoverende ned på de yre og fristende klisjéene som
ivrig venter på å få gjennomsyre, blande seg bort i
og overta strengt strukturerte
snerpetekster.

Hjertesmerte og glødende soloppganger
vandrer hånd i hånd
med elg i solnedgang
og hjerter som fryser til is, slik at selv tankene isner.

Må holdes i de strammeste tøyler.

Frister.

For; de venter og venter, med brennende lengsel.
Venter, med sine små lurvehoder tettpakket med forslag;
på at jeg skal oppvise et øyeblikks svakhet.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i zumzummerum og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Lurvehoder

  1. eekageek sier:

    Hihihi, så herlig selvironisk, og godt skrevet! Liker virkelig at du lar skrivestilen tilpasse seg motivene. Her tar du jo faktisk tak i disse klisjéne og liksom-universalt enstemmig «dårlige måtene å skrive på» og riktig fillerister dem! Hurra 😀

  2. Elisabeth Mohn Danielsen sier:

    Herlig! Liker de lurvehodete klisjeene – får noen herlige bilder av dette!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s