De gode svarene

Finnes det noen svar som får meg til å synge? Å lete etter dem er som å slå i løse luften. Jeg snakker villig vekk om at jeg ikke bryr meg om hvorvidt jeg lander trygt med beina på bakken eller ikke. Svarene spiller uansett ikke all verdens rolle. Og i hvert fall ikke når det der ute svever horder av fugler som ikke tenker slik som jeg, som ikke er opptatt av om de luftige krumspringene er slik eller sånn.

Så tar jeg meg et glass kald drikke for å kjøle meg ned. Slutter mistenke meg selv for å lytte til likegyldigheten. Later som om sommeren fortsatt er her, med mulighet for å slenge beina skjødesløst på bordet. Jeg trenger nemlig ikke stå fastgrodd som en hvilken som helst oppgitt plante. Jeg lar misforståelser slukes av en frådende vilje til å gi lystig blaffen, stirrer målrettet ut i luften. Tømmer tvilen ut i sanden.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til De gode svarene

  1. eekageek sier:

    Jeg trenger nemlig ikke stå fastgrodd som en hvilken som helst oppgitt plante.

    Elsker den biten!
    Og jeg liker resten, særlig starten. Siste setning ville jeg kuttet ned til å bli «Tømmer tvilen ut i sanden.» for det er mer enn nok. Ja. Fint.

  2. c'est la vie! sier:

    Godt og morsomt sagt!

    • Elisabeth sier:

      Takk! 😀

      Skrevet på et tidsunkt hvor ordene gikk i vranglås, hvorpå jeg måtte dypdykke litt med hjelp av tanketekst… Blir lett underlig da, hi hi! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s