Sukker

Rullet i sukker løper hun
ut på gaten
Er forhekset gatebelysningen
som glitrer lik tenner
med sorte hull
Veivisere

En fakkel
som i korte glimt lyser opp
og letter

Og mens hun svever
kjenner hun vekten
tvinge henne mot bakken

Åpner dype hvelv
som lukker seg om henne
idet ovnene
får sukkeret til å smelte
til hun er en kokong
ingen kan trenge igjennom

Er innestengte
stormer som
sperrer alle utganger.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Sukker

  1. c'est la vie! sier:

    Vakkert!

  2. Jakob sier:

    Og litt trist, egentlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s