Rusten spade

Støvlene tramper
vilt
i engen

Med rusten spade graver jeg
ned ønskene i myra like bortenfor
De våkner
gjenfunnet og fulle av tanker
om det som ligger skjult andre steder
enn i kløvereng

I ly av en tue,
ser jeg deg luske fra myrhull til myrhull
Med øyne
som finner meg
er du skrømt gjemt i mørket

Du kjenner ikke årsaken til at
ønskene ligger nedgravd,
kun tilgjengelig
for den som har åpent blikk

En ferd, som etterfulgt
av surklende lyder,
gjør meg kvalm
fordi jeg tror
de kommer til å stoppe opp
og bli borte for godt

Jeg trenger lydene av støvlene,
men er innhentet av øyne
som får deres ferd over myk
og uforutsigbar mark til å stilne.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Rusten spade

  1. c'est la vie! sier:

    Denne gir meg frysninger nedover ryggen… Men herlig likevel! 😀

  2. Villkatta sier:

    Velskrevet og følelsesladet, uten å bli for mye.
    Liker kjempegodt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s