Strømmer

Jeg retter meg opp,
ser forvirringen
som turner fra knaus til knaus.

Våpenet mitt er som drønnende støvler
langs usikker grunn.
Steg for steg maner jeg meg opp.

Svetten siler.

Jeg klatrer.
Lik en pendel,
svinger du i veien for utsikten

blåser kjølige vinder,
og jeg blir fluers ferd gjennom sensommeren,
langs bordene de lander på
og flukten idet de ser skyggen av hånden.

På vei opp til utsikten øverst,
trenger jeg ikke spørre
hva sirklene du tegner
med vindene dine
egentlig betyr.

For; jeg drønner som støvler mot trygg grunn.
Taktfast og i bane
kommer jeg tilbake igjen

og igjen.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Strømmer

  1. c'est la vie! sier:

    Nydelig…

  2. villkatta sier:

    Ja, rett og slett nydelig 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s