Streif

Hun danser
med skyggene
de stryker henne
over ryggen

sitrende faller hun på kne
i hjørnet
under vinduet

åpner
trappen ned og innover
til rommet
som puster
av lyspærer
hengende fra taket

veggene begynner leve
idet skyggene farer gjennom rommet

stående
på toppen av trappen
hører hun dansen
fortsette

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Streif

  1. eekageek sier:

    Vakkert og vemodig. Jeg liker at diktet gir følelsen av å falle, for det føles på en måte som om jeg’et også er i ferd med å falle, hele tiden. Veldig fint.

  2. c'est la vie! sier:

    Nydelig – bra eksamen er over så vi kan nyte dktningen din litt mer forhåpentligvis…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s