Speilbilde

Sittende på kanten av stolen
hører hun spøkelsene mumle
utenfor vinduet.

Forsiktig fanger hun pusten
i et lite tørkle.
Vil ikke at de vuggende skikkelsene
skal høre henne.

Spøkelsene speiler seg,
studerer hverandre.
Kritthvit kjenner
hun det risler som av
lenker nedetter ryggen.

Det suser og bruser
alle steder og under bordet også.

Hun kryper sammen,
trekker beina godt opp under seg
for at lydene ikke skal få tak
i de bare tærne hennes.

Det er akkurat som om det er henne
spøkelsene titter på,
der de lager sine grimaser
utenfor ruten.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i zumzummerum og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til Speilbilde

  1. eekageek sier:

    Fiiiineste diktet! 😀 Helt utrolig nydelig, og skummelt på samme tid!

  2. c'est la vie! sier:

    Ja, virkelig enig med Eirin, nydelig skummelt! Men må sikkert snakke litt sammen igjen sånn etterhvert… 😉 😉

    Klem fra dikt-novisen 😀

  3. Hilde Eklund Breisnes sier:

    Fin stemning du skapar her! Eg ser for meg at du kunne klart å overføre dette på ein god måte til prosa. Novelle?

    Norslærarkommentar?

    • Elisabeth sier:

      Takk Hilde! 😀

      Hurra meg rundt og veldig kjekt at du legger igjen kommentar. Liker forøvrig svært godt norsklærerkommentarer! ;D Ingen dum tanke å forsøke skrive denne om til prosa/novelle… Går rett i tenkeboksen!

  4. c'est la vie! sier:

    Enig med norsklærerkommentatoren 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s