Monstervandring

Opp av havet stiger monsteret
som drypper av elver,
som kaster skyggen sin foran seg med digre klask.

Den lille gutten står fastfrosset til kaien,
stirrer med øyne som vokser seg store og sinte.

Travelt griper han tak om beina,
forsøker rive seg løs,
ser monsteret vandre i land og
etterlate seg fotspor
som grumsete tjern.

Med en stemme av iltre tårer
roper gutten
at vandreren må stoppe.

Monsteret bare fortsetter sin slepende
gange mot huset,
mot soverommet.

Gutten rekker ikke hjem
for å stenge døren,
for å fylle opp plassen under sengen
med pledd og dyner
slik at han kan sove
godt om natten

uten det store våte monsteret
snorkende rett under øret.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i zumzummerum og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Monstervandring

  1. eekageek sier:

    Nok et flott, flott dikt! Liker monsterdiktene dine.

    Spesielt syns jeg dette med at skyggen klaskes framfor ham, og at fotsporene er grumsete tjern. Herlige bilder!

    Et forslag:
    Bytte ut «mot sengen.» med «mot soverommet.»? Så får du ikke «sengen» to ganger så tett innpå hverandre.

    Men ja, herlig fra ende til annen. Liker særlig også slutten!

  2. c'est la vie! sier:

    Herlig! Får skikkelig frysninger… Og kjempetøft bilde til 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s