Fjellandskap

Hun er elver som går over sine bredder
flyter utover
til hun letter fra bakken.

Med lukkede øyne
svever hun avgårde alene
blant mektige ørner.

De synger sanger hun nekter høre
fordi de kan få henne til å slå seg ned
på fjell uten utspring.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Fjellandskap

  1. eekageek sier:

    Et vakkert og sårt dikt. Spesielt slutten traff meg!

  2. c'est la vie! sier:

    Som sagt: Sterkt, vakkert og tar pusten fra meg 😀 Det er virkelig fortjent at du har gått videre i Tordenbloggen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s