Panoramautsikt

du griper tak
er heisekranen som fører
meg
mange meter over bakken
slik at jeg duvende kan
kikke ned på oss to
som står sammenfiltret tilbake

duene viser sin sirkeldans
med usikre vingeslag
knatrer berørt
om hvor upassende
det er med uventede strømmer
i eget luftrom

jeg bare smiler
med store fakter
smiler jeg
til dem, til deg, til meg
som er
alt og alt som er annerledes
enn dagene før
lovene om
bakken og meg
ble endret

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i zumzummerum og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s