En gang

i vinduskarmen
ligger fluene stille

jeg samler sammen
de inntørkede kroppene
tar dem med meg ut

setter meg
på en stol i solen
lytter

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til En gang

  1. fivrelden sier:

    Denne sitter litt i meg merker jeg. Jeg liker den veldig godt!

  2. c'est la vie! sier:

    Enig med kommentar over! Den sitter i og jeg øyner et lys i tunnelen…

  3. eekageek sier:

    Liker! Godt revidert slutt, syns jeg. Diktet løfta seg et hakk. Liker blandingen av det små-grotekste (de døde fluene) og det fine (å sitte på en stol i sola). Skaper spenn i diktet.

    • Elisabeth sier:

      Er så glad for ditt kritiske blikk, tekstforståelsen din. Du ser ting som jeg har sett meg blind på! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s