Innelåst pust

Hun fyller esken med lyder
av skjøre glass
setter den innerst i skapet
før hun lukker skapdøren

uten å se seg tilbake
går hun ut av rommet
venter på stillheten

ser seg selv i veggene,
og lydene kommer krypende
ut av dem, mot henne
er søvnløse netter
og fargeløse dager
som følger etter henne
ned trappen

griper tak
før de smuldrer opp
blir til skår hun ikke kan unngå
fordi de klebrer seg fast

hun kjenner lydene
krype under huden
og stillheten som ikke er der
risler som friskt blod gjennom årene

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s