Tistler

Hun ler stakkato
studerer den høyre armen sin,
lar fingrene på den venstre
løpe nølende over huden

kjenner øynene som vokser frem fra gulvet,
tistler som kommer tilbake
uansett
hvor mye hun presser frem forvrengninger
av latteren som stadig blir borte

ser smerten
fra stemmene som sitter under sengen
roper
slik at hun ikke klarer overdøve dem
med lyden av seg selv

holder seg fast

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Tistler

  1. c'est la vie! sier:

    Får frysninger langt inn i ryggmargen av denne! Genialt og nydelig skrevet 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s