Gjemsel

Jeg lekte gjemsel med følelsene,
satte meg i skapet, under bordet,
og pusten var som sandpapir mot tre.

Den avslørende lyden
fikk meg til å ombestemme meg,
og jeg ble nipsfiguren i vinduskarmen.
Nedstøvet. Lydtett.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Gjemsel

  1. sigrid sier:

    Tankevekkande..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s