Kjære lærerkritiker!

Møtet med elevene.
Relasjonene.
Opplæringen.
Læringsutbyttet.
Viktigst av alt!

Ser du oss, når vi står foran elevene våre, når vi snakker oss varme og røde fordi vi så inderlig ønsker skape læring? Ser du det arbeidet vi gjør for å skape lærelyst, undring og et godt læringsutbytte, tiden vi bruker på for- og etterarbeid, tid som egentlig ikke er der, fordi arbeidstidsavtalen sier noe helt annet?

Ser du den idealistiske læreren som står opp om natten, som noterer ned en strålende idé, et undervisningsopplegg tiltenkt elevene, eller læreren som bruker kveldene og helgene til å sy sammen et best mulig opplegg, som sømfarer gamle opplegg, reviderer, forkaster, legger til, og som vrir hodet i arbeidet med å tilgjengeliggjøre, konkretisere og variere opplæringen sin?

Ser du læreren som skriver planer, går i møter og på kurs, sitter i telefonen, men som hele tiden har opplæringen liggende i bakhodet, uansett når på døgnet det er, læreren som uavhengig av sted og tid hele tiden er på jakt etter tips og idéer som kan benyttes i undervisningen?

Ser du oss, når vi kaster oss ut i dialektundervisningen, imiterende på et utall av dialekter som skaper høylytt latter fra elevene, latter fordi de synes du er ganske snål når du våger snakke slik eller sånn, men som aldri kommer til å glemme akkurat den timen, og som selv våger prøve seg?

Ser du oss, når vi sleper og bærer på staffeli fra lager til klasserom, litt sånn innimellom alt annet og i løpet av minutter, fordi romkapasiteten tilsier at slik må det være, men at vi gjør det allikevel fordi vi ønsker at elevene skal få boltre seg med pensler og farger som ekte malere?

Ser du oss, når vi kritter opp omkrets og areal ute på skoleplassen, eller når vi vifter og veiver med armer og bein for å skape læring når det kommer til enkel og dobbel konsonant, når vi strekker, tøyer og bøyer, for ikke å glemme spretter for at elevene skal knekke koden, når strikk og sprettball får ungene til å sperre opp øynene, for hva er det nå vi skal gjøre?

Ser du oss, når vi snakker om pubertet og seksualitet som om vi aldri skulle ha gjort annet, når rammene er trygge nok til at eleven føler at de kan stille et hvilket som helst spørsmål uten at noen synes det er dumt eller teit, fordi vi tar dem på alvor, selv når de fniser rødmende og usikkert?

Ser du oss omkranset av elever som alle vil lære å strikke, at vi beholder roen (selv om svetten driver) når 30 stykker helst vil lære dette samtidig, og når det knitres og knatres fra strikkepinner og forventningsfulle elever? Ser du oss når det i skjæringspunktet mellom jeg-skal-straks-få-lære-dette-med-disse-pinnene og lærer og elev- møtet skapes unike relasjonsøyeblikk?

Ser du oss, når vi arrangerer gresk dag, med alt det innebærer? Når olivensalater, togaer, olympiade og greske komedier brått får et islett av drama idet masken faller og helten slettes ikke var så snill som man trodde, eller når den stille jenta holder et glødende foredrag om selvvalgt gresk gudinne?

Ser du oss, når vi har skapt en ramme rundt temaet ”Fortellinger” som får elevene til å skrive kreative tekster du ikke ville tro, når vi liggende på gulvet har historiesirkel hvor alle deltar med innspill og forslag, og når historien går fra det skumle, til det dramatiske, til det komiske og tilbake igjen?

Ser du oss, når vi i engelsktimene dramatiserer Æsops fabler, når samtlige elever stråler av glede og entusiasme, mens de verdensvant snakker sin engelsk med innlevelse og flyt, eller når de rigger i stand butikker hvor det meste kan kjøpes, være seg klær, mat, bøker eller annet, and they are all talking english?

Ser du oss, når elevene sitter musestille og de regner så blyet spruter, når de jobber individuelt med norsk grammatikk, og vi går rundt, samtaler og hjelper, motiverer og utfordrer, eller når vi må tydeliggjøre hvilke regler som gjelder når det kommer til arbeidsro? Ser du oss når vi jobber inn rutiner og holdninger på mest mulig demokratisk vis, det arbeidet vi gjør for å skape et best mulig psykososialt miljø?

Ser du oss, når timen er over og vi blir igjen i klasserommene for å lytte og være tilgjengelig for de små og store historiene, når vi trøster og plastrer, når vi rydder opp i konflikter som startet på fritiden og som egentlig viste seg være en aldri så liten bagatell, men som føltes så utrolig stor allikevel?

Ser du oss, når vi arrangerer skolesamlinger med fokus på vennskap, når det produseres sanger, dikt, sketsjer og fortellinger som gir oss lærerne tårer i øynene over presentasjonene og elevenes evne til refleksjon?

Ser du oss, når vi i pausene våre nesten utelukkende ender opp med å diskutere og lufte tanker, utveksler forslag og idéer knyttet til opplæring, at vi nesten slåss om ordet, fordi dette er noe vi brenner for?

Ser du oss, når vi etter endt undervisning kjenner at dette er yrket av alle yrker, at elevene og møtene med dem, undervisningen, er det som, til tross for all kritikk, forhåpentligvis vil fortsette å holde liv i yrkestoltheten?

Vet du, at vi vet, at du synes vi aldri blir fornøyde, vi lærerne, og at vi aldri gjør jobben vår godt nok? Vet du, at vi vet, at du synes kvaliteten på arbeidet vårt ikke holder mål, men at det eneste vi vil, er å få være lærere med tid nok, fordi de timene og ressursene vi har rett og slett ikke alltid strekker til?

Tid nok til ditt barn.

Ser du disse tingene?
Nei?

Titt gjerne innom!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

148 svar til Kjære lærerkritiker!

  1. plosiv sier:

    Fantastisk skrevet, Elisabeth! Jeg ser dere, og dere gjør en fantastisk jobb.

    Jeg har aldri vært så sliten som da jeg var lærer, men jeg har heller aldri vært så fornøyd, og aldri fått så mange klemmer av de som faktsik ser. Og det er de klemmene og den rosen som gjør at man jobber ekstra, legger inn en ekstra time forberedelse her og en ekstra time etterarbeid der. Veldig godt beskrevet. Dere fortjener å bli sett, dyktige lærere!

    • vaskeklut sier:

      Enig. Jaggu bra at det straks er Lærernes Dag! 🙂

    • Tusen takk, Ingvild, tusen takk for at du ser!

      Læreryrket er fantastisk, og det gir så uendelig mye! Relasjonsarbeidet, undervisningen… Ingen dager er like og man forsøker være 100% tilstede til enhver tid.

      Samtidig ser jeg hvordan den kontinuerlige mediakritikken tærer på flere av oss, følelsen av at det vi gjør aldri er bra nok, selv når man vet at man yter til det ytterste innenfor de rammene man har, og det eneste man ønsker er å gi elevene et best mulig læringsgrunnlag og læringsutbytte …

      Men, så er det som du sier, yrket i seg selv og møtet med elevene, i tillegg til de mange konstruktive møtene med ulike foreldre osv., som gjør at man fortsetter å brenne for denne jobben, at man tross alt bevarer engasjementet!

      • Elisabeth sier:

        Fantastisk innlegg!! Og jeg er så enig. Kjenner jeg nesten får lyst til å rope :JA! Slik er det! Jeg jobber som selvstendig veileder og coach og brukes blant annet inn mot lærere. Jeg har møtt så mange fantastisk dyktige og dedikerte lærere som har valgt sitt yrke med hjerte og sinn. Mange av de setter ord på at de har stort behov for veiledning for å klare holde motivasjonen sin oppe. Klare å holde fokus på hvorfor de valgte nettopp dette viktige og spennende og varierte yrke. Klare å fokusere på alt de VET de får til, men som ofte drukner i all kritikk fra media. For å klare stå der stolt og verdig og imot ekle kommentarer fra omgivelser om mye fri og liten kompetanse.
        Takk min navnesøster for et brennende, engasjerende og ærlig skrevet innlegg 🙂 Og lykke til videre i jobben din!

      • HIlde sier:

        Hei Elisabeth!
        Har sittet og lest gjennom kommentarer nå de siste to timene og svart flere. Utrolig morsomt at ditt innlegg skaper så mye debatt rundt noe så viktig:-) Jeg klarer ikke å legge fra meg pc-en akkurat nå! Skolen er noe alle mener noe om. Det som forbauser meg mest med den offentlige skoledebatten er at vi lærerne svært sjeldent blir spurt om hva vi mener kunne hjelpe på de åpenbare problemene som ligger der. Jeg tror nemlig ikke så mange tenker på hvor sammensatt det er og hvor mange faktorer som spiller inn på elevenes evne til å tilegne seg kunnskap. Læreren er viktig ja – men det er veldig mye utenfor klasserommet og utenfor skolebygget som også har stor betydning. Jeg stoler på mine egne evner som lærer, og kjenner meg igjen i mye av det du beskriver, samtidig som jeg er ydmyk for at jeg både bør og kan utvikle meg videre.(for ordens skyld: det opplever jeg at du er også:-)) Jeg tror bare dessverre ikke det er nok for å nå 100% fram til alle mine elever.
        Mvh Hilde

  2. Jeg ble så glad når jeg leste dette innlegget. Det er akkurat dette det ¨være lærer handler om.

    • Velkommen hit, og tusen takk for kommentar!

      Enig med deg i at det er dette læreryrket handler om, opplæringen og møtet med elevene. Av og til skulle jeg ønske at denne siden ved det vi gjør kom litt klarer frem i media, at ikke alle lærere blir skåret over en og samme kam.

      Mange, svært mange, lærere gjør en ufattelig god jobb.

  3. ullteppe sier:

    Ikke annet å si enn at dette var fantastisk bra skrevet!

  4. Stine sier:

    Hei Elisabeth!
    Du kjenner ikke meg, men vi kjenner Hege H. begge to. Og jeg må bare si TAKK for bra innlegg! Veldig veldig bra! Jeg er også lærer, og jobber nå tredje året på en internasjonal skole i Spania. Lærerne som er ansatt i det offentlige spanske systemet har nå streiket en stund fordi de må undervise 20 timer per uke (før var det 18). Vi som jobber på snobbete britisk privatskole uten fagforening og rettigheter, og med et foreldrestyre som eier skolen og som driver den på til tider ekstremt ubehagelige måter, vi må undervise 26 timer i uka og ha minst en after school activity osv osv. Og allikevel holder vi ut, fordi vi elsker nettopp det du beskriver: Møtet med elevene!! Vakkert!! Takk! Også er det ganske deilig å bo i varme og gode Spania også, da! 🙂 Jeg vil følge bloggen din, og legger den nå til på min bloggliste, slik at jeg ikke er avhengig av at Hege poster link til bloggen din. Takk-takk.
    Hilsen Stine

    • Hei Stine!

      Velkommen hit, og tusen takk for at du deler av tankene dine!

      Ja, nettopp opplæringen og møtet med elevene gjør at vi holder ut, selv om det er ikke tvil om at arbeidstidsavtalen er fylt til bristepunktet, og litt til, av et stort antall tilleggsoppgaver utover selve opplæringen!

      Jeg tenker at jeg ikke kunne hatt en bedre jobb enn den jeg har, men skulle, som sagt, inderlig ønske en mer nyansert skole/lærer-debatt!

      Nyt tilværelsen i Spania, høres helt fantastisk ut! Her regner det i bøtter og spann… ;D

  5. Herlig å lese om den virkelige hverdagen til en lærer! Er personlig lei av den ensidige, negative fokuseringen som læreren får omtrent daglig, så det var forfriskende å lese noe som er skrevet av en som faktisk jobber som en. Det er en utrolig viktig jobb, og det er ikke alltid under de enkleste forhold med 30 elever i klassen, evinnelige reformer og alskens. Fantastisk godt skrevet!

    • Tusen takk for kommentar!

      Det var nettopp følelsen av at lærernes yrkesutøvelse stadig blir vinklet negativt som fikk tastene til å sprute litt ekstra nå. ;D

      Ønsket burde være dialog, dialog, dialog!

      Ingen av oss er feilfrie, men det tenker jeg gjelder for de fleste yrkesgrupper. Dessuten er jeg overbevist om at det store flertallet gjør så godt de kan, og enda litt til.

      Kritikk er bra, så lenge den er konstruktiv.

  6. Supertekst! Den skal delast med lærarvener og lesast på når når eg snart skal ut i lærarlivet igjen:)

  7. » på nytt», skulle det stå… 😉

  8. eekageek sier:

    Utrolig flott tekst, både rørende og morsom, personlig og viktig. Det er en tekst alle burde lese, og jeg syns du skal vurdere å sende den inn til BT altså!

  9. Marte sier:

    Takk.
    Fra en lærer til en annen.

  10. guiritana sier:

    Flott innlegg 🙂
    Leste denne innimellom forberedelsene og vurdringen….

  11. Tusen tusen tusen hjertelig takk for et fantastisk innlegg! Jeg har akkurat startet i lærerjobb, helt nyutdannet og har første foreldremøtet i morgen. Foreldrene har vært på meg fra dag 1! Ikke minst alle venner og bekjente man har som tror livet som lærer er en dans på roser med «sykt lang ferie». Dette gjorde godt å lese. Jeg følte profesjonsstoltheten min fikk seg en skikkelig boost! Faktisk ble jeg ganske rørt! Utrolig dyktig skrevet, skal anbefale det til ALLE jeg kjenner! 🙂

  12. Mary-Ann Østvik sier:

    Takk,
    kjenner meg igjen fra videregående skole også …
    Godt skrevet

  13. Tilbaketråkk: Kjære lærerkritiker! « Happy days

  14. Hanne sier:

    Jeg har aldri tvilt på lærernes dyktighet og engasjement, selv om det selvfølgelig er store forskjeller. Takk for at dere bryr dere om barna våre og vil det beste for dem. Selv er jeg pedagogisk leder i barnehage og føler som deg; at alt for mye blir borte i byråkrati, møter og ikke pedagogisk virksomhet. Jeg brenner for yrket mitt, akkurat som deg, og kjente meg veldig godt igjen i teksten. Spesielt den med å stå opp om natten for å notere ned en god idè…hihi.
    Takk for fin tekst.

  15. Anne Berit sier:

    Kjære kollega!

    En flott beskrivelse av læreryrke.

    Starta min lærergjerning i 1969, og er nå inne i mitt siste arbeidsår før den laaaange ferien.

    Som lærer får du virkelig brukt hele deg. Det er et krevede yrke, men et levende og givende yrke. Det er ikke alle yrkesgrupper som får klemmer på jobb, men det risikerer vi. 🙂

    Kommer til å savne engasjementet både fra elever, kollgaer og foreldre når jeg blir pensjonist. Godt å vite at det fins mange kollegaer med din innstilling i skolen.

  16. Ajnor sier:

    Ååååhhh….
    Flashback… Og samtidig beskrivelse av min egen hverdag i dag. Med erfaring fra barne-, ungdoms- og videregående skole, så er jeg i alle fall ikke i tvil om hvor i systemet jeg selv trives best. Men det er heller ikke tvil i min sjel om hvem som danner grunnlaget for at jeg kan gjøre min jobb. Alle dere som jobber i barne- og ungdomsskolen: TAKK!

    Og TUSEN TAKK for en fantastisk tekst!

  17. Mona sier:

    Akkurat så herlig er det å være lærer! Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Jeg kom inn på dette innlegget via en delt lenke på facebook, og jeg kommer til å dele den videre.

  18. Merete sier:

    Nettopp! Slik er det!
    Men det opplevdes slett ikke som noen så det da jeg var lærer ( i alle fall ikke idèmyldringen om natten..!) Uansett om jeg blir eller ikke blir lærer igjen; det er et utrolig flott yrke som på ingen måte får de rammebetingelser som trengs! Unner lærere all verdens mulighet til ferie/ avspasering, lønn, videreutdanning osv… Men mest av alt; mer tid og rom til å være lærer!!! Jeg tror ikke jeg tør å gå tilbake til yrket før det blir lov å være LÆRER, ikke rapportansvarlig for Pisa, nasjonale prøver og allskens annet…

  19. Mani Hagland sier:

    Hei.
    Dette likte jeg veldig godt 🙂 Du har fått med deg essensen i jobben vår på en flott måte! He, he – kjenner meg igjen bl.a. senest sist natt måtte jeg skru på lyset og skrible notater på noen ark – fikk ikke sove før 02.30…

  20. Dilli sier:

    Utruleg flott skrive! Takk!

  21. livetleker sier:

    Omtrent sånn er det.

  22. lise sier:

    Media lever jo for å skape konflikter, kan det virke som, men ellers synes jeg at yrket vårt møter mye anerkjennelse. Det er verste er i grunnen at ikke vi har et yrke som det virker som ungdom er interessert i å utdanne seg til. Og det burde de jo, så kjekt som vi har det. Så lenge jeg får sutre litt når rettebyrden er som verst, så vil jeg aldri, aldri bytte.

    Og når det er sagt, så er det rimelig mye av det du skisserer som jeg ikke kjenner meg igjen i. Men det var gjerne ikke ment å være en enkelt lærer heller?

  23. Ble litt rørt! Kjente igjen engasjementet og den hektiske hverdagen. Er pensjonist nå og savner ikke stresset. Men når jeg tenker på kolleger og elever, går det et lite stikk gjennom hjertet.

  24. Tilbaketråkk: Dagens lesnad « Lektorspires Blog

  25. Pia sier:

    Vi ser dere, men problemet er at det er altfor få lærere som er akkurat sånn du beskriver i teksten din – hvertfall når man kommer litt høyere opp, som på ungdomsskolen og videregående.

    Hadde man hatt karakterer på barneskolen, hadde jeg vært en gjennomgående 6’er elev i alle fag – fordi jeg hadde veldig mange lærere som var veldig sånn som du beskriver i din tekst. Jeg likte meg på skolen. Så kom jeg til ungdomsskolen, hvor ordet pedagogikk var et totalt fremmedord for enkelte av mine lærere – noe som gjorde at jeg mista motivasjonen totalt og datt helt av lasset. Når jeg gikk ut av 8. klasse, hadde jeg 2,8 i snitt. Jeg klarte heldigvis og jobbe meg oppover i løpet av årene, og gikk ut av 10. klasse med nesten 4,5 i snitt.

    Men nå, sitter jeg her hjemme, 21 år gammel, uten noen form for ferdiggjort videregående – fordi jeg datt av lasset. Å være på skolen, og å lære, ble ikke en glede lenger, slik det var på barneskolen. Jeg har prøvd å motivere meg selv, men har aldri klart det helt.

    Vi får håpe at de 16 privatisteksamnene jeg skal ha i år, gir meg et vitnemål en gang for alle.

    • Sigrid sier:

      Må bare si meg så enig med deg.,- det er når man tar en tlf. til læreren på videregående- som la ut lekse kl 16.55, et prosjekt som skal være ferdig dagen etter…-og sier at det blir litt mye når ungdommen skal på trening og er hjemme kl 22 om kvelden hvorpå læreren topper og gjentar tre ganger at faren ikke skulle komme her og lære læreren jobben deres !!… (Faren har selv 30 ansatte og er leder og lærer hver eneste dag..).Det er slike ting vi reagerer på. Ikke lett å være eleven som er pliktoppfyllende når oppgaver blir gitt på fredag ettermiddag, og skal leveres på mandag, og ungdommen er på cup i idretten sin og reiser rett fra skolen og hjem søndag kveld og læreren sier: Det er ingen unnskyldning. Det er dette som ikke er bra. Og vi som har hatt mange flott lærere til barna våre, vi vet hva som skiller en god og dårlig lærer. Og minnes den lærern som kom inn i klassen og fortalte mitt barn som var i ferd med å løse lesekoden,- at hun skulle prøve å synge ordene. O lykke på jord !! Mestringsglede og verden for sine føtter. Og det er den samme eleven som sitter på rådgivers kontor 16 år, med gråten i halsen og er i ferd med å miste sin motivasjon pga lærere som har glemt pensum i pedagogikk.. (og det er en elev som har 10 seksere fra ungdomsskolen…:) Kjenner også lærer som skulle hatt insatspris og kulturpris mange år på rad. Neste gang noen pedagoger blir kritisert, si heller: Sånn kan vi ikke ha det. Dette må vi rydde opp i. Vi vet at det også er en kontinuerlig prosess men våg å si det høyt…

    • Hilde sier:

      Hei Pia!
      Jeg er lærer med erfaring fra både barneskole og ungdomsskole.Jeg tror jeg er den den læreren du skisserer fra barneskolen, men jeg tror også jeg ikke alltid ble opplevd slik når jeg jobbet på ungdomsskolen. Fra et lærerperspektiv er det nemlig mye lettere å motivere og lage morsomme opplegg på barneskolen. Det er det mange grunner til. Bl.a er mindre barn lettere å glede og å skape entusiasme hos. I tillegg er ikke pensum så tettpakket at det ikke gir tid til å fordype seg i det som er spennende. Der er det annerledes på ungdomsskolen. Tettpakket pensum gir mye lekser og masse tungt stoff man må igjennom for å lykkes. Noen ganger lykkes man i å gjøre dette spennende for elevene, andre ganger ikke. Det er mange elever som opplever at vanskelighetsgraden gjør at de mister motet og rett og slett gir opp. Da hjelper det lite at politikerne har bestemt at ungdomsskolen ikke skal ha valgfag lenger og mye mindre tid settes av til praktisk arbeid. Jeg tror dette har ført til at gnisten har slukket før hos mange.
      Når det gjelder videregående handler det først og fremst om selvdisiplin. Jeg var veldig flink pike når jeg gikk på skolen, men når jeg kom til videregående var jeg så lei at jeg kun fløt på gamle kunster den siste tiden. Dette til tross for at jeg nå, i en alder av 32, kan se tilbake på en videregående periode med mange flinke lærere. 13 års skolegang der du omtrent ikke får velge retning på det du skal lære selv, er leeeenge!
      Nå gjelder det bare for deg å bite tennene sammen og bestå privatisteksamener. Snart er det nemlig din tur til å velge HVA du vil lære og da ligger verden for dine føtter:-)
      Lykke til!
      Hilsen Hilde

  26. Mariann sier:

    Takk, Elisabeth! Så utrolig godt og presist beskrevet:) En av de bedre beskrivelsene av yrket vårt jeg har lest. Takk;) Hilsen Mariann fra Sarpsborg .

  27. Lektorspire sier:

    Takk for at du delte ei så uendeleg fin beskriving som så mange kjenner seg igjen i! Eg byrja i jobb som lærar i august og har fått bekrefta fleire gonger til dagen, -kvar dag, at eg har hamna i draumeyrket. Samstundes har eg fått erfare kor mykje usynleg arbeid som ligg til grunn. Eg har (om mogleg) blitt enda meir audmjuk for det utruleg viktige (og diverre undervurderte) yrket dette er.

    Stå på!

  28. Lena sier:

    Fantastisk uttrykk for noe mange kan kjenne seg igjen i. Måtte dele denne på Erudios facebookside (linjeforeningen for lektorutdanningen ved NTNU Dragvoll). Vi trenger alle slike innspill i hverdagen – både fremtidige og etablerte lærere!

  29. Anonyym sier:

    Dette var utrolig bra skrevet! Det er mye som blir gjort, selv om det tiden er usynlig for alle de andre.

  30. Stian sier:

    Suverent skrevet – rett og slett!!! Håper det er ok at den skrives ut, og henges opp på lærerrommet 🙂

  31. Fantastisk flott skrevet 😀

  32. Anke Zondag sier:

    Fantastisk skrevet, godt å lese sine egne frustrasjoner og følelser fanget opp i fine ord, ikke den sytringen vi lett tyr til i en slitsom hverdag. Husk å ta vare på de småe overraskelser, som på foreldremøtet i kveld, når en mor forteller at eleven er godt fornøyd. Da er det i hvert fall noen som har sett meg 🙂

  33. Mona sier:

    Flott skrevet, det er lett å kjenne seg igjen!

  34. Hanne E.Pedersen sier:

    Takk for at du på en så usedvanlig god måte setter ord på hva læreryrket egentlig handler om (og da har du ikke nevnt verken skriftlige vurderinger, møter, individuelle opplæringsplaner, nasjonale prøver, statlig kartleggingsprøver osv!) Takk for at du har tatt deg tid til å reflektere over det utrolig viktige innholdet i yrkesutøvelsen 🙂

  35. agrete sier:

    Takk for fin tekst, og hurra for deg som klarer å se gledene gjennom all sur kritikk og alle stadig nye krav som vil ta kvelertak på oss.

    Selv ga jeg opp grunnskolen (ungdomsskolen) etter at jeg hadde jobbet der mer eller mindre sammenhengende i vel 15 år. Jeg orket ikke mer av foreldre og media som ikke skjønta hva vi drev med og bare skulle kritisere uansett. Men jeg er fortsatt lærer og jobber i videregående, der jeg opplever arbeidsoppgaver, arbeidsmengde og elevkontakt mye mer positivt enn jeg klarte i ungdomsskolen.

    Min fulle beundring til deg og andre som holder ut i grunnskolen!

  36. Ingerid sier:

    ble fryktelig rørt jeg nå….

    Klem fra en sliten lærerinne som sitter oppe og grubler

  37. Aileen sier:

    Flott skrevet! Har skrevet ut innlegget ditt for å henge på lærerrommet! Innlegget ditt må bare deles:)

  38. Godt at noen tar seg tid 😀

  39. Bra blogg, Elisabeth! Det er Magne fra VG her. Jeg har valgt ut innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Følg Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg så deler jeg det kanskje der også. Alle som har forslag til gode blogger jeg kan anbefale på VG Netts forside bør sende meg et tips på magne.antonsen [@] vg.no

  40. Guri sier:

    Utrolig bra skrevet!

  41. Hei Elisabeth! Flott bloggpost, virkelig verdt å lese. Vi la den ut på vår Facebook-side og fikk enorm respons – er det greit for deg at vi også legger den inn i vårt nyhetsbrev, som skal sendes ut i dag? Lenker selvfølgelig opp til bloggen på vanlig måte 🙂

  42. IborgLisa sier:

    Kan jeg si takk? Er ikke lærer selv, men har ei mor som har jobbet som barneskolelærer (som nettopp er gått av med pensjon). Har helt siden jeg var lita sett hvor mye hun (og alle de andre slektningene mine som er lærere) jobber, og blir bestandig like frustert når mange andre ikke ser det.

  43. Vedt å lese! Made my day:) (Selv om jeg ikke er tilbake i jobb på rundt et år….)

  44. Takk for et fint innlegg i en slitsom hverdag. Deilig å kjenne seg igjen, og å «bli sett»! Jeg elsker jobben min =)

  45. Så utrolig flott skrevet! 🙂 Lærere gjør en kjempejobb! det er på tide at folk ser den utrolige innsatsen som ligger bak, fremfor å klage på at lærere har så uendelig mye ferie. Det er jo ikke sant en gang!

  46. Mai sier:

    Takk!
    Takk for at du har satt ord på hvordan det er. 🙂

  47. Så BRA at du er på VG og greier, forventa det nesten etter å ha lese den fyrste gong. Dette er ein viktig tekst som mange treng å lesa! Gratulerer:)

  48. Asbjørn sier:

    Fint skrevet og beskrevet.
    I tillegg må vi nevne arbeidsforholdene mange steder, godt arbeidsmiljø men elendige fysiske arbeidsforhold som få andre yrkesgrupper ville godtatt. IT systemer dimensjonert etter budsjettrammer fullstendig løsrevet fra lønnsbudsjettene, noe som for enkelte medfører flere timer bortkastet tid hver uke. Pålogging tar oppimot 25min. på morgenen, Printerkø med bittesmå «hjemmeprintere» som bruker uendeligheter av tid, dersom du får logget på printeren. Skal du scanne så virker ikke påloggingen. Man får ikke være lokal administrator på sin arbeids PC, noe som medfører at du må til IT-ansvarlig hver gang det er en oppdatering som er påkrevd. Har du mandagstimer må du på jobb på søndag for å være sikker på at printing går bra. Sist men ikke minst, arbeidstider som får Adecco «skandalen» til å bli smålatterlig. I høysesong gjør jeg to ting, arbeider mye og sover litt. Når det er ferie prøver man å ta igjen forsømt vedlikeholdsarbeid og familieliv.

    • Rita Warhuus sier:

      Dette gjorde inntrykk! Du har greid å fange lærerhverdagen – det er alt dette som gjør læreryrket så fantastisk! Og vi vil jo så gjerne at alle som er kritiske til skolen generelt og læreren spesielt, skal få øynene opp for alt som skjer i skolen. Kanskje dine «snapshots» kan bidra til slik innsikt…..

  49. Kjempe flott innlegg, som bør leses av så mange som mulig! Jeg er en av de som hardnakket ønsker å snakke om alle de lærerene/førskolelærerene som ikke egner seg til å jobbe med barn, som ikke har det engasjementet du og mange legger for dagen, som ikke ser hvert eneste unike og spesielle barn i klasserommet hver eneste dag, som ikke spør seg selv hva jeg som lærer gjør feil når jeg ikke får med meg denne klassen, men setter klassen i båsen «problemklasse».

    Det er vanskelig å finne en balanse rundt dette, og de virkelig gode pedagogene kan fort bli «skadelidende». Men vi MÅ også snakke om de «råtne» eplene, de som år ut og år inn får lov å ødelegge hele årskull, de som må overlate klassen til andre og mer dyktige pedagoger for at man skal få reddet stumpene, de som «dytter ned» nyutdannede og engasjerte unge lærere med «bare vent noen år så er nok engasjementet borte ja». Hvordan skal vi klare å balansere dette uten at alle de dyktige pedagogene som faktisk finnes i den norske skole skal føle seg rakket ned på, uten at man går i skyttergravene på begge sider?

    • Tusen takk for konstruktivt kommentar!

      Jeg er helt enig med deg i at vi må våge snakke om lærere som ikke fungerer i klasserommet. Arbeidstakere som ikke evner utøve yrket sitt på tilfredsstillende vis finner vi uten tvil i de fleste yrker. Ingen er tjent med at man tier ihjel kritikkverdige forhold.

      For meg fremstår det som både viktig og sentralt med kritikk, men da av den konstruktive sorten.

      Så; hvordan balansere og nyansere debatten? Jeg tror og mener at dialog, og atter dialog, blir helt grunnleggende. Åpenhet og vilje til kommunikasjon bør være sentrale ingredienser i skoledebatten, for ingen er tjent med at vi går i skyttergravene.

    • Råtne epler har man i alle yrker, de finner du på storting, i politiet, sykehus og ja uheldigvis til å rettlede og veilede dine egne barn.

      Dialogen bør tas på bakrom og ikke i media, det eneste det fører til er at ENDA færre vil inn i det fantastiske yrket som læreryrket er.

    • Hilde sier:

      Hei!
      Jeg tror svaret kan være å gi rektorene mer tid til å følge opp lærerne sine. Rektorene er neddynget i administrativt arbeid og har liten tid til å involvere seg i lærerne sin innsats i klasserommet. De har ofte ikke tid til medarbeidersamtale engang. Jeg tenker at det må være større rom for å anbefale og i enkelte tilfeller tvinge gjennom en omskolering. Jeg vet at hensynet til enkeltmennesket, læreren, ofte går på bekostning av elevgruppa, i slike tilfeller og det kan vi ikke ha noe av. Det må finnes andre måter å ivareta enkeltmennesket, enn å la en mengde skolebarn miste skoleglede og motivasjon på veien.
      Mvh Hilde

  50. Lærer sier:

    Takk! Godt å høre noen beskrive hvordan læreryrket VIRKELIG er, i stedet for ensidige og tabloide framstillinger i diverse aviser og nyhetsprogram av sterkt varierende kvalitet.

    Hilsen vgs-lærer

  51. Elisabeth sier:

    Flott, rørende og viktig blogginnlegg! Takk og lov for at det finnes så engasjerte og dyktige lærere. Men ett spørsmål. Med hånden på hjertet. Opplever du at dette beskriver alle dine kollegaer og deres hverdag??

    • Hilde sier:

      Hei Elisabeth!
      Jeg har erfaring fra mange skoler, både barneskole og ungdomsskole. Jeg kan bekrefte at dette gjelder veldig mange lærere, men det er vel her som i alle andre yrker – alle er ikke like dedikert. Men du vet – det er av unger og fulle folk en skal høre sannheten, så de fleste lærere jobber for å tilfredstille de unge kritikerne vi jobber for hver dag:-). Og det gir masse energi å oppleve at en når frem!
      Mvh Hilde

  52. zena zuza sier:

    Flott skildring av en jobb som er langt i fra den enkleste i verden!
    Selv syns jeg det legges alt for mye ansvar på dere lærere i dag og føler at oppgavene dere gjør går langt utover det som egentlig er jobben deres. Oppgaver foreldre egentlig burde ta seg av. Bekymringer de burde tenke på…
    Husker godt mine siste år på ung.skole og vgs, det ble ikke mye tid til læring når halve klassen ikke eide respekt for læreren, og det var konstant bråk i klasserommet. Hva kan en lærer gjøre med det egentlig? de kan sette ned karakteren, men spiller det noen rolle når det er ingen som bekymrer seg over at den blir lav?

    Er meget imponert over de i dag som velger å bli lærere.

  53. zena zuza sier:

    Flott skildring av en jobb som er langt i fra den enkleste i verden!
    Selv syns jeg det legges alt for mye ansvar på dere lærere i dag og føler at oppgavene dere gjør går langt utover det som egentlig er jobben deres. Oppgaver foreldre egentlig burde ta seg av. Bekymringer de burde tenke på…
    Husker godt mine siste år på ung.skole og vgs, det ble ikke mye tid til læring når halve klassen ikke eide respekt for læreren, og det var konstant bråk i klasserommet. Hva kan en lærer gjøre med det egentlig? de kan sette ned karakteren, men spiller det noen rolle når det er ingen som bekymrer seg over at den blir lav?

    Er meget imponert over de i dag som velger å bli lærere.

  54. scmcfadden sier:

    Fantastisk skrevet! Dette blir videre postet på min FB side.

    Hilsen Lærerstudent

  55. Takk for flott inlegg. Opplever slike lærer på vår skole.

  56. vestfoldgirl sier:

    Veldig bra skrevet 🙂 Folk skulle bare visst hvor god jobb (de fleste) lærere gjør! Stå på videre 🙂

  57. Nina Merete sier:

    Flott skrevet 🙂
    Men tror ikke vi kan si at alle lærere er like engasjerte og glade i jobben sin som du.

  58. TJ sier:

    Veldig godt skrevet, men problemet er jo ærlig talt at den norske skolen ikke leverer resultater. Hvor kan problemet ligge? Sannsynligvis er det en blanding av lærernes kunnskaper, skolens ledelse og pensumprioriteringen som er problemet.

    Kritikken mot den norske skolen er ikke personlig rettet mot lærerne, men så lenge vi bruker så mye penger på skole som vi gjør, og resultatene er så dårlige som de er, så er det på sin plass med kritikk. Uten kritikk blir ingen bedre.

    • Hilde sier:

      Hei!
      Enig i at dette bør drøftes, men jeg mener problembeskrivelsen bør være mer nyansert. Dette tror jeg nemlig er veldig sammensatt. Jeg tror absolutt at de punktene du nevner bør være med i denne drøftingen, men det bør også ting som:
      -Påvirkning fra informasjonssamfunnet vi lever i: Det er så mange kanaler ungene får input fra, at de får problemer med å sortere.
      -Oljenasjonen Norge: Velferdsstaten er en flott sosial ordning, men kan også oppleves som en hvilepute. «Det ordner seg allikevel». Kanskje sikkerhetsnettet rett og slett kan hemme noen av oss?
      -Stimulering/overstimulering: Fra vi tar vår første tur på helsestasjonen med vår førstefødte, får vi høre hvor viktig det er at vi stimulerer ungen. Og flinke som vi vil være stimulerer vi i vei. Og vi stimulerer og stimulerer. Også leverer vi i barnehagen som også stimulerer. Ungene får jo nærmest en sjokkartet opplevelse hvis vi skulle finne på å be dem leke for seg selv. I barnehagen der mine barne har gått, har de innført lekefri dag, der elevene bare får bruke naturen rundt seg og fri fantasi når de leker. Stimuleringen har kanskje gått litt langt når man føler behov for en slik dag?? For mange unger er det nemlig ikke naturlig lenger å sysselsette seg selv med egne aktiviteter.
      -Likestilling: Jeg er får likestilling og mener selvfølgelig at jeg har like stor rett til å jobbe og å mene som min mann. Men vi må ta innover oss at likestillingen har ført med seg en endring av familiestrukturen, som får konsekvenser for barna våre. Sfo og leksehjelp har i stor grad tatt over mye av voksenkontakten barna før fikk hjemme hos foreldrene. Det er utopi å tro at denne voksekontakten er av samme eller bedre kvalitet. Dette har i sum ført til at foreldrene mister mye av kontaktflaten med ungene sine og tiden strekker ikke til mht til å sette seg godt nok inn i barnas hverdag og deres sorger og gleder knyttet til den. Dette kan aldri en pedagog eller annen offentlig ansatt erstatte, bare kompensere til et visst punkt.
      Levestandard: Ungene er vant til så høy levestandard at det skal svært mye til for å imponere dem. For ikke å si få dem til å se nytten av det de lærer. Og det er vanskelig for foreldre å holde igjen på «duppedittene» fordi «alle de andre har». I dag så stemmer faktisk det i høy grad at «alle andre har» og foreldrene føler presset og ønsker ikke at ungene skal skille seg ut.

      De fem ovennevnte punktene, mener jeg, har forsynt skolen med elever som setter seg godt tilbake og spør «Hva kan dere tilby meg?» «Uansett hva det er, så gjør det morsomt, eller så gidder jeg ikke følge med!» Dette er selvfølgelig å sette det på spissen og gjelder selvsagt ikke alle, men det ligger en tendens der som ikke er helt god.

      Skolen er den arenaen vi har i et samfunn som alle har et forhold til og den speiler det samfunnet vi lever i på mange måter. Det er viktig å ha med seg når vi debatterer. Alle involverte, være seg lærere, elever, foreldre, poltikere, lokalsamfunn og andre må bredte opp ermene og erkjenne sin del og være åpne for å se helheten. Utviklingen i samfunnet vårt hverken kan eller bør reverseres, men det er lov å sette grenser og lage retningslinjer som ruster ungene våre for fremtiden.
      Mvh Hilde

  59. Tusen, tusen takk! 🙂 Er lærer selv, men måtte godta å bli hjemmeværende for et par år siden fordi hodepine overtok livet mitt, det tok seks måneder med savn og frustrasjon før jeg klarte å godta at jeg ikke lengre skulle være lærer, «bare» mamma og husmor. Lærerjobben er RIK og du viser det svært godt i teksten din. kopierer den 🙂

  60. Jannicke sier:

    Noen sa engang til meg dette:
    Hvis du tenker at du yter omsorg, men personen du yter omsorg ovenfor ikke føler at det er omsorg. Så er det ikke det!

    Det samme kan sies om læring:

    Hvis du tenker at du lærer bort til elevene dine, men elevene mener de ikke lærer noe – Da er det ikke læring.

    Hardt og brutalt, men det ligge noe i det. Flott skrevet, men desverre gjelder ikke dette alle lærere!

    • Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og for kommentar!

      Et viktig og godt poengtert utsagn som understreker behovet for fokus på, blant annet, relasjonsarbeidet i klasserommet. Er kvaliteten på relasjonsarbeidet god, mener jeg, at man som lærer vil kunne legge til rette for læring, men også skaffe seg nødvendig innsikt i hvorvidt det faktisk foreligger læring hos eleven.

      Vi må kjenne elevene våre!

  61. http://www.mtio.com/articles/aissar45.htm

    Trøst deg med at frustrasjon var det før med:-)

  62. Anonym2 sier:

    WOW! Fantastisk flott skrevet. Håper også at dette kan få plass i diskusjonen om læreryrket, og ikke bare det negativet og at vi har lang ferie….har vi det? EGENTLIG er vi en av få (hvis andre) yrkesgrupper som kun har 4 uker ferie……………..rester er faktisk avspassering. Etter det jeg vet så har vel andre 5 uker ferie i løpet av et år…….

  63. Som lærer er det vel bare å si seg fullstendig enig!!!

  64. MrsC sier:

    Flott skrevet 🙂

  65. Christine S. sier:

    Fantastisk innlegg. Jeg har nettopp delt linken med mine kolleger. 🙂

  66. Silje Aspelund sier:

    Dette skulle alle lest!Jeg kjenner meg SÅ godt igjen,og det er jeg tydligvis ikke alene om;) Jeg er stolt av yrket mitt,og stolt av «medkollegeaer»‘ som har så mange varme og treffende beskrivelser som det du har!Tenk på hvilken forskjell vi kan gjøre i barn og unges liv!Vi sitter med mye makt,og det handler mye om hvordan vi bruker denne makten..Vi har et kjempeviktig ansvar,og vi er mange som dedikerer nesten all vår tid på våre kjære små!Så takk for at du deler vår entusiasme med flere!

  67. Marihønå sier:

    Takk for at du delte disse flotte ordene om mitt yrke. Jeg ble rørt.

  68. Knut Berg sier:

    Glimrende,,takk,takk.
    Husk at vi har ingen problemer, bare utfordringer:)

  69. Lena sier:

    Jippi! Dette er jo AKKURAT slik det er! 🙂 Bra skrevet Elisabeth!

    Supert at innlegget ditt har blitt et «facebookinnlegg». Håper bare alle vennene, som ikke er lærere, også tar seg tid til å lese…!!
    Jeg kjenner meg SÅ igjen i det du skriver, og må trekke på smilebåndet flere ganger… Det er jo egentlig helt absurd hva vi gir oss ut på til tider. Som den største selvfølge og med det største entusiasme og glede! 🙂

    Jeg, som du, elsker jobben min, og det er noe jeg aldri vil legge skjul på eller skjemmes eller gremmes over. Fy søren så heldige vi er som får gjøre all denne galskapen, dag ut og dag inn.
    Så får heller de som som sutrer og klager bare gjøre det. Jeg er sikker på at om vi teller opp de foreldrene som er fornøyd med innsatsen vår, og setter dem opp mot de som klager og syter— så vinner den glade siden! Det setter bare så utrolig mye dypere spor når noen klager og kritiserer. De vet bare ikke bedre stakkars…..

    Stå på Elisabeth! Jeg er helt sikker på at du er en fantastisk lærer. Måtte bare alle være som du.

    Mvh Lena. (som også drodler litt på bloggen min om dette fantastiske yrket i ny og ne… men langt fra med slik tyngde som hos deg… 😉 )

  70. Bente sier:

    Fantastisk lesning! Er lærer selv og kjenner meg godt igjen i det meste!

  71. Kristine sier:

    Kjempebra innlegg!

  72. Cathrine sier:

    Nok en gang, fantastisk skrevet Elisabeth! Du får virkelig satt ord på det.

  73. Hege Beate sier:

    For et fantasisk innlegg! Leste det etter at noen lærerkollegaer delte det på facebook.
    Jeg opplever at du skriver at man ikke bare jobber som lærer – men lærer er noe man ER!!
    Innlegget ditt er kanskje rettet mot foreldre eller kanskje politikere.
    Jeg ville gjerne delt dette med en spesiell person på min arbeidsplass som har svært mye å si, som kan bestemme mye. Når denne personen ikke ser eller har forståelse for hvordan det er å VÆRE lærer så gjør det mye med arbeidsmiljø, motivasjon og til slutt kanskje med engasjement.

    Jeg har tenkt å skrive dette ut og henge det opp på personalrommet.
    Tusen takk for at du skrev dette.

  74. Chrissastina sier:

    Hei!
    Flott innlegg om en veldig lett gjenkjennelig hverdag! Jeg foreslår at du sender innlegget ditt til Aftenposten, dette bør spres mest mulig!

  75. FANTASTISK Elisabeth! det spres over hele FB – GOOD! 🙂

    Klem Elisabeth (gamle molly fra twitter – blogg verdenen)

  76. Birgitte sier:

    Takk! Låner og deler!!

  77. Takk til deg. Du sier det svært mange av oss lærere føler og tenker 🙂
    Lykke til videre.

  78. Hanne sier:

    Hvis jeg fortsatt hadde gått på skole, ville jeg hatt deg som lærer!

  79. Evig student sier:

    Fint skrevet, men Nei. Likevel ser vi jo norske elevers resultater. Itensjon og hensikt spiller desverre liten rolle i forhold til det store bildet. Jeg er snart ferdig med mitt syttende år som student. I løpet av den tiden har jeg vært borte i en 4-5 lærere jeg synes har vært gode. Kanskje sier det mer om meg, men jeg vet mange har gjort lignende erfaringer

  80. Kathrine sier:

    Dette var betryggende ord for en kommende lærer. Akkurat nå er det er par uker til jeg skal i praksis, og du beskrev en god del av de tankene jeg har! Godt å lese at så mange andre har mine tanker!

  81. Ingrid sier:

    Er mamma til 3 gutter, som via barnehage, og nå grunnskole, har hatt mange voksenpersoner rundt seg. Vil si at de ALLER fleste av disse har vært, og er, slik du beskriver det, med hånden på hjertet ; fantastiske! De har SETT mine unger, og vært der for dem, OG meg, gjennom alle disse årene. Ungene mine har vært trygge og glade i disse personene, som har vært med på å gi dem den aller beste start på livs- og læringsløpet, ja på selve livet! Jeg er så utrolig takknemlig for å ha fått lov til å ha disse voksne rundt mine barm!

  82. kristin sier:

    d var jo et flott dikt. men helt alvorlig, dette var jo rene ropet om sympati. selv jobber jeg i pleie og omsorg. Vi jobber døgnet rundt, hele året, alle helligdager, men vi har valgt d selv. Mine barn går på skolen, og jeg er kjempeglad for alt de lærer…men jammen bruker vi som foreldre også mye tid på å lære barna og hjelpe til med lekser. Har du tatt læreryrket forventer jeg at du yter, på samme måte som alle andre må yte i sin jobb enten de er lærer, sykepleier, kontoransatt osv…

    • agrete sier:

      Enig i at vi alle forventer at folk gjør jobben sin. Det jeg føler skiller lærere fra (de fleste?) andre yrkesgrupper, er at vi får lite anerkjennelse og mye kjeft fra offentligheten. Og kravene tar aldri slutt, de blir bare flere og flere og større og større.

      Det er lett å synke ned i en suppe der vi gjør det vi må og ikke mer, da. Da slutter vi å gå ut på skoleplassen og kritte opp geometriske figurer. Vi slutter å bake scones og lage English Tea Party fordi vi vil motivere elevene til å lære med. Vi slutter å samle brosjyrer og ta bilder når vi er på ferie, med tanke på at det kan brukes i undervisning. Vi slutter å dra på kurs i helger og ferier, noe mange lærere gjør fordi det ellers er få muligheter til faglig oppdatering.

      Kanskje det er et rop om sympati. I så fall har det min fulle forståelse. Det er faktisk ikke særlig festlig å gjøre sitt beste år etter år, og ikke få annet enn kjeft og PISA-resultater slengt i ansiktet.

      Jeg har, i desperasjon, lest stillingsannonser for jobber i det private næringsliv mens jeg jobbet i grunnskolen. Å jobbe i kommunen er beinhardt. Nå er jeg over i fylkeskommunens videregåendesystem, et helt annet liv! Så nå leser jeg ikke stillingsannonser mer. Men jeg passer ganske godt på hva jeg sier til og om kolleger i grunnskolen. De fortjener klapp på skuldra, ikke klaps på kinnet.
      Jeg er ikke i stand til å vinkle det så positivt som Elisabeth her, her er min opplevelse av hverdagen i grunnskolen: http://agrete.wordpress.com/2010/06/05/l%c3%a6rerdagbok-en-helt-vanlig-dag-pa-jobben/
      Men, som du sier… man har jo valgt det selv. Man visste bare ikke helt hva man gjorde den gangen, da man var 19 og trodde man kunne gjøre en forskjell.

    • Skulle jo bare mangle at foreldre bruker mye tid på å hjelpe barna sine med lekser, de har tross alt selv valgt å få dem. Har du blitt mor eller far kan en jo ikke annet enn å forvente at de gjør jobben sin, eller hva? Jeg er forresten sjeleglad for at det fins lærere med den type engasjement og lidenskap for jobben sin som bloggforfatter viser i innlegget sitt, og jeg kan godt forstå at det er demoraliserende å omtrent daglig måte lese / høre i diverse medier om hvor håpløs skolen og lærere er om de har aldri så mye valgt det selv. Det er jo det som er poenget med hele artikkelen, ikke å få sympati, men synliggjøre at alt ikke er så elendig som folk flest skal ha det til. Slik tolker i hvert fall jeg det.

  83. villkatta sier:

    Takk for at du skriv dette. Inspirerande lesing for ei komande lærinne! 🙂

  84. Mona Wolf sier:

    Takk for at du fikk ned hverdagen min på svarthvitt.

  85. Trond B sier:

    Greitt skrevet – men lærerne bør vokte seg for å synes synd på seg selv eller sutre over alt de må gjøre. Det finnes en verden utenfor skolen og i de fleste yrker må man henge i og stå på. Lærerne fortjener respekt for den jobben de gjør – og del fleste lærerne er dyktige i jobben sin.
    Men de har det ikke verre enn andre yrkesgrupper.

    • Takk for at du tok deg tid til å lese, og takk for kommentar!

      Om det jeg har skrevet fremstår som sutrete e.l. så var ikke det intensjonen og jeg beklager dette. Jeg stortrives i yrket mitt, og kunne absolutt ikke tenke meg å skifte. At det finnes ulike utfordringer innenfor de fleste yrker, det er det vel heller ingen tvil om.

      Mitt utgangspunktet for denne teksten var derimot et uttrykk for et ønske om en mer nyansert skoledebatt. Den i perioder ensidige kritikken som rettes mot skolen og lærerne skaper et bilde av en skole og en yrkesstand som jeg ikke kjenner igjen. Selvfølgelig skal vi være åpen for kritikk, helt klart, med den kritikken bør være noe mer konstruktiv enn det den er i dag.

      De aller fleste lærere gjør en svært god jobb, og dette bør synliggjøres langt mer.

  86. Spacemonkey sier:

    Only one question… Where would one go to find teachers like that? While doing my time as a student, I have not had any teachers that could be compared to this blogpost. Nor have I actually even SEEN or HEARD about one in real life.

    So, is it even possible to see one of those perfect teachers out in the wild? Or are you people hiding in some remote closed school for wunderkinds located deep in the wilderness?

    -Spacemonkey.

  87. agrete sier:

    Det er vel heller ikke arbeidsoppgavene og arbeidsmengden hun tar for seg her…?

  88. Kristine sier:

    Hei! Jeg ville bare si at jeg synes dette innlegget var fantastisk bra! Jeg har en mor som er lærer, så jeg har siden jeg var liten sett hvor mye arbeid, omtanke, tid, og krefter hun legger i arbeidet sitt, og hvor krevende jobben som lærer er. En del andre folk utenfor skolesystemet kan være hensynsløse og utakknemlige, de ser bare 8ukers ferie, aner ikke hvor mange ganger jeg har sittet og hørt mamma fått slengt den og andre «forestillinger» i ansiktet fra folk som ikke har peiling på hva de snakker om. Takk for at du tar opp dette! Lærere er en verdifull ressurs som uten tvil bør bli høyere verdsatt i dagens samfunn.

  89. Tusen takk til alle dere som har lest og kommentert, takk for at dere har delt av tankene deres, for historiene, spørsmålen og tilbakemeldingen. Dette setter jeg utrolig stor pris på!

    Jeg hadde aldri trodd at denne teksten skulle nå ut til så mange som den har gjort, så jeg føler meg både svært ydmyk og rørt.

  90. Nina Lykke sier:

    Fantastisk! Du har virkelig fått satt ord på hvordan det er å være lærer:-)

  91. fredtheking sier:

    Oj ja er det meg du snakker om eller 🙂 !!

  92. IH sier:

    Tusen takk for at du har satt ord på lærerhverdagen -jeg sitter med tårer i øynene og et smil om munnen 🙂

  93. Jobbet en kort persode hvor jeg jobbet som lærervikar, og fant fort ut at det virkelig ikke var noe for meg. All ære til dere som holder ut!

  94. Linn Maria sier:

    Flott skrevet. Kjenner meg så igjen!!! Med litt over 2 år på lærer-baken innser jeg hvor mye av min hverdag som går i å tenke elever og læring. Man er jo aldri ferdig på jobb, man kan alltids gjøre litt mer og gjøre ting enda litt bedre…

  95. Desillusjonert sier:

    Godt skrevet, men jeg savnet noen «strofer»:

    Ser du oss, vi vikarene og midlertidig ansatte lærerne. Vi som har adjunktutdannelse med tilleggsutdannelse (like mange stp. som en siv.ing), men fortsatt ikke får fast jobb. Vi dårlig betalte nødløsningslærerne som ble vant med å ta nesten alle timer «på sparket» fordi man får vikartimer med liten til ingen varsling?

    Ser du oss når vi haster mellom klasserom og arbeidsrom i desperat søk etter et vikaropplegg som ikke er laget?

    Ser du oss når vi åpner lønnsslippen for juli og august og ikke blir overrasket over bruttolønn på 0 kroner pga. sommerferien?

    Ser du oss når kommunen snyter oss for fast ansettelse ved å la kontrakter løpe fra 1. sept til 1. juli slik at fireårsregelen ikke gjelder for oss?

    Ser de fast ansatte lærerne oss? Tilkallingsvikarene, vikarbyråene, assistentene og de midlertidig ansatte som er heldige hvis man klarer å bygge et halvt år ansiennitet på et helt skoleår?

    Ikke fikk vi lønn i feriene eller helgene, og man ble vant til bruttolønner godt under 10000 i måneden med et studielån som koster 2000 i måneden. I år etter år søkte vi på jobber og ble forbigått over lærerveteraner med 20-30 års ansiennitet fordi kommunen la ned skoler og reduserte antallet stillinger.

    I løpet av min utdannelse gikk antallet lærerstillinger i utdanningskommunen ned med over 30 prosent, og det var det samme i de aller fleste andre kommuner.

    Jeg har all respekt for alle mine lærerkolleger gjennom årene og den jobben de gjør, men noe er alvorlig feil med skolesystemet i dette landet.

    Jeg har enda mer respekt for de som fortsetter å vikariere, fortsetter som midlertidig ansatte og som etter kanskje 5-8 år på denne måten får fast jobb til slutt.

    Etter tre år i dette livet klarte jeg ikke mer.

    Takk og pris for at jeg fikk en annen jobb til slutt.

    • HIlde sier:

      Hei!
      Tror mange lærere med fast ansettelse ser deg, for de fleste har vært i samme situasjon. Jeg skjønner veldig godt at du er oppgitt og jeg tror det er mange med deg som ikke gidder denne behandlingen mer. Det triste med det er at skoleverket mister mange flinke med bein i nesa på denne måten.
      Mvh Hilde

  96. Mona Henneman sier:

    Det beste med innlegget synes jeg faktisk er at du sier du liker yrket ditt!!
    Du mener det er udelt negativ vinkling fra pressen. Det kan du nok ha rett i, for jaggu er det mye negativ vinkling fra lærerne selv og. For mye arbeid og for liten lønn synes å være gjengangsmelodien. Kanskje det er en årsak til at det ikke fenger ungdommen?
    Jeg har selv flere lærere i familien, og vet at livet ikke er svart hvitt her heller.
    Selv har jeg jobbet som miljøterapeut på en barnevernsinstitusjon i mange år, så kritikk er jeg og vant med, men verdens beste jobb er det likevel. Men som ett apropos har jeg tidligere kollegaer som har gått tilbake til lærergjerningen som både tjener bedre og føler de har mYe bedre arbeidstid…..
    Men dette mener jeg ikke å starte en konkurranse om hvem som har det værst. Poenget er at vi ikke kan gå inn i disse yrkene for å få annerkjennelse fra hele verden. Vi må nok nøye oss med å vite selv at vi gjør en god jobb og prate oss og yrkene våre opp.

  97. christianne sier:

    Rett og slett «spot on», meget bra framstilling av ein travel kvardag! 🙂

  98. Denne bør leses 🙂
    Ha ei fin uke, alle sammen 🙂

  99. Nok en gang: Tusen takk for alle kommentarer, og for at dere deler av tankene og meningene deres!

    Det er så uendelig viktig at vi får frem nyansene i skoledebatten!

    • Stine sier:

      Elisabeth, du er den eneste læreren som har fått meg til å like og følge med i RLE timene.
      Du har gjort et kjedelig fag til noe gøy og interessant, og du er en av de få lærerne som har inspirert meg.
      Stine

  100. Elev... :P sier:

    Jeg er kun en elev, men jeg begynner å tenke at jeg vurde kanskje sette litte granne mer pris på læreren 😉

  101. fivrelden sier:

    Dette er et veldig godt innlegg. Flott post om lærerhverdagen som virkelig setter fokus på at gode lærere bør settes pris på.

    Flott 🙂

  102. Karoline sier:

    Veldig godt innlegg, takk for at du delte det med alle oss her ute i lærerhverdagen og for at du satte ord på hvordan det er! 🙂

  103. Nina sier:

    Jeg ser deg 🙂
    I alle fall ser jeg lærere som gjør dette.
    Som i ALLE yrker er det de som ikke gjør det, men JA
    – jeg ser DEG! 🙂

    Stå på 🙂

  104. Line sier:

    Kjempebra innlegg!!! 🙂

  105. amylin sier:

    Flott inlegg, og det er utrolig at hver gang en lærer sier sin mening om noe, ytrer noe om ting som bør bli anderledes, selv om det som denne teksten faktisk er vinklet positivt, så blir det oppfattet som syt. Med en gang en leder i en bedrift ytrer noe, så er det konstruktivt og en selvfølge at meningene blir hørt og gjort noe med.

  106. Siren sier:

    Utrolig bra skrevet! Takk for den gode jobben dere gjør som lærere:)) Ble inspirert til å skrive noe om min yrkesgruppe også – førskolelærerne!

  107. Malin sier:

    Det var fint innlegg det!

    -Lærer

  108. For et fint skriv (og mange flotte kommentarer) – og fremdeles aktuelt! Her er min ode til læreren fra USA: http://sannasuperfeminist.com/2013/02/14/laererens-nye-negler/

  109. Fantastisk bra skrevet!!
    Denne teksten skulle ha vært i media i disse tider. Det er mange ikke-lærere som ikke forstår hva vi kjemper for, og det du har skrevet her beskriver det så godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s