Barnet

barndommens minner
har lagt seg som en skreddersydd jakke
om barnet på innsiden

barnet følger etter deg ut i lyset
og inn igjen
alltid
med jakken på

den lille sitter ofte ved skrivebordet
skriver
visker vekk
visker bort
ordene på papiret
og blyanten knekker og ordene
blir borte
for alltid

tror du

helt til et nytt rom dukker opp
et rom fylt med lukter lik de du kjente
glemte

for rommet
og en blyant
til å skrive med
er barnet med jakken

og når du ber det om å gå
så gjør det ikke det

er

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Barnet

  1. Røsslyng sier:

    Det er noko med dei luktene som ein hugsar frå barndommen. Ingenting får fram meir minner enn dei! Vakkert:)

  2. Veldig vakkert! 😀

    Jeg synes du skal samle sammen diktene dine og sende dem inn her før april:

    http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Kortlest

    Og om du ikke gjør det, nekter jeg å snakke med deg mer…

    Klem fra streng kusine 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s