Sentrum

fugleskremselet dekker omgivelsene
dresser dem opp i sorte gevanter
lik utarmede åkre

og med armene hevet over hodet
lar hun de siste fillene flakse gjennom luften
lik kråkefjær

skaper vanntro pust hos småkryp
som kravler tilbake til hulrommene sine

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Tankemylder og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Sentrum

  1. Får litt sånne frysninger jeg! Håper på flere dikt nå, det er langt imellom…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s