Forspist

hun sitter på platten utenfor

og med kinnet klistret mot ruten

smugtitter hun inn

spytter ut tanker

som var de fugler hun fant

fanget

knasket på

 

og regnet høljer

lik ville kilder til frustrasjon

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Skriblerier og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s