Forfatterarkiv: Elisabeth Dahl Larsen

Utålmodig

med øyne som funkler og helt uten lyd sitter hun ute på engen under stjernene kjenner dem våkne disse dunkledde og snåle som bor inni henne kjenner dem tøye og bøye seg og ta rennefart frem fra krinkler og kroker … Les videre

Legg igjen en kommentar

Trollunge

hun danser henført uten stopp fyller seg selv til randen før hun vender tilbake til skogen og de blankskurte trestammene til trærne som titter ned på henne med allvitende blikk som ingen egentlig kan se gjemt i skogen i skogen … Les videre

Legg igjen en kommentar

Frosttegn

Vårlige bekker siver ut gjennom porene i huden legger seg som frosttegn langs bakken og hun løper løper sikksakk mellom snøkrystallene som er lik tause pistolskudd i natten pistolskudd som treffer og snart er alt hun er utallige krystaller

Legg igjen en kommentar

Mot gjerdet

omgitt av høsten setter hun seg med ryggen mot gjerdet ser bladene dale lik regn som lugger huden   og med knærne opp under haken       med armene om knærne lar hun bladene finne henne håret huden og kroppen       til hun … Les videre

Legg igjen en kommentar

Lukk øynene

trærne hvisker veien passerer eventyrene eventyrene om tørrlagte brønner og gjengrodde stier de hvisker lukk øynene hardt hardt mot plirende blikk som danser som rastløse vinder for blikkene de er fangarmer som knitrer og knatrer som snirkler deg inn som … Les videre

Legg igjen en kommentar

Best når det gjelder!

ordene sluttet trippe seg vei over arket sluttet trippe lik andunger på rad og rekke   usikre og sky søkte de tryggere ly   lekte gjemsel med egne regler regler uten lyd og bevegelse   ingen skulle rope ingen skulle … Les videre

Legg igjen en kommentar

Alternativ koreografi

du liker ikke de velordna orda de som bare sitter der med korslagte ben skikkelig og pent dandert   fintrimma ord som ikke tør eller vil eller kan være fabelaktig elleville danseløver med svært alternativ koreografi   du liker dem … Les videre

Legg igjen en kommentar

Nissejentas iskalde hevn, jul 2015.

Årets julekort føyer seg inn i rekken av julekort som det til nå absolutt våteste, kaldeste og mest gjennomdokumenterte. I minusgrader slapp nissejenta seg ettertrykkelig løs med brannslange. At hun frydet seg, vil det være en underdrivelse å si … … Les videre

Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Uhørlig

med døren på klem tar følelsene overhånd forsvinner lik skygger blant trærne               fanget av vinden danser de mykt for hjertet som ligger igjen på trammen er mildt vårregn bak nedslått blikk                         en uhørlig sang om lengsel

Legg igjen en kommentar

Bak fjellene

bak fjellene pirker fugler hull i virkeligheten og du skjelver når du ser dem når du ser skydekket som kapsler inn solnedgangen du roper ord ord som blåser lik fjær fra utspring for virkeligheten sprer om seg som elver i … Les videre

Legg igjen en kommentar