med øyne som funkler og helt uten lyd sitter hun ute på engen under stjernene kjenner dem våkne disse dunkledde og snåle som bor inni henne kjenner dem tøye og bøye seg og ta rennefart frem fra krinkler og kroker … Les videre
hun danser henført uten stopp fyller seg selv til randen før hun vender tilbake til skogen og de blankskurte trestammene til trærne som titter ned på henne med allvitende blikk som ingen egentlig kan se gjemt i skogen i skogen … Les videre
Vårlige bekker siver ut gjennom porene i huden legger seg som frosttegn langs bakken og hun løper løper sikksakk mellom snøkrystallene som er lik tause pistolskudd i natten pistolskudd som treffer og snart er alt hun er utallige krystaller
omgitt av høsten setter hun seg med ryggen mot gjerdet ser bladene dale lik regn som lugger huden og med knærne opp under haken med armene om knærne lar hun bladene finne henne håret huden og kroppen til hun … Les videre
trærne hvisker veien passerer eventyrene eventyrene om tørrlagte brønner og gjengrodde stier de hvisker lukk øynene hardt hardt mot plirende blikk som danser som rastløse vinder for blikkene de er fangarmer som knitrer og knatrer som snirkler deg inn som … Les videre
ordene sluttet trippe seg vei over arket sluttet trippe lik andunger på rad og rekke usikre og sky søkte de tryggere ly lekte gjemsel med egne regler regler uten lyd og bevegelse ingen skulle rope ingen skulle … Les videre
du liker ikke de velordna orda de som bare sitter der med korslagte ben skikkelig og pent dandert fintrimma ord som ikke tør eller vil eller kan være fabelaktig elleville danseløver med svært alternativ koreografi du liker dem … Les videre
