Forfatterarkiv: Elisabeth Dahl Larsen

med øyne som funkler og helt uten lyd sitter hun ute på engen under stjernene kjenner dem våkne disse dunkledde og snåle som bor inni henne kjenner dem tøye og bøye seg og ta rennefart frem fra krinkler og kroker … Les videre →

hun danser henført uten stopp fyller seg selv til randen før hun vender tilbake til skogen og de blankskurte trestammene til trærne som titter ned på henne med allvitende blikk som ingen egentlig kan se gjemt i skogen i skogen … Les videre →

Vårlige bekker siver ut gjennom porene i huden legger seg som frosttegn langs bakken og hun løper løper sikksakk mellom snøkrystallene som er lik tause pistolskudd i natten pistolskudd som treffer og snart er alt hun er utallige krystaller

omgitt av høsten setter hun seg med ryggen mot gjerdet ser bladene dale lik regn som lugger huden   og med knærne opp under haken       med armene om knærne lar hun bladene finne henne håret huden og kroppen       til hun … Les videre →

trærne hvisker veien passerer eventyrene eventyrene om tørrlagte brønner og gjengrodde stier de hvisker lukk øynene hardt hardt mot plirende blikk som danser som rastløse vinder for blikkene de er fangarmer som knitrer og knatrer som snirkler deg inn som … Les videre →

du liker ikke de velordna orda de som bare sitter der med korslagte ben skikkelig og pent dandert   fintrimma ord som ikke tør eller vil eller kan være fabelaktig elleville danseløver med svært alternativ koreografi   du liker dem … Les videre →

med døren på klem tar følelsene overhånd forsvinner lik skygger blant trærne               fanget av vinden danser de mykt for hjertet som ligger igjen på trammen er mildt vårregn bak nedslått blikk                         en uhørlig sang om lengsel

bak fjellene pirker fugler hull i virkeligheten og du skjelver når du ser dem når du ser skydekket som kapsler inn solnedgangen du roper ord ord som blåser lik fjær fra utspring for virkeligheten sprer om seg som elver i … Les videre →